Astraios

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Astraios
Astraeus.gif
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnἈστραῖος
ForeldreEurybia og Krios
SøskenPerses, Pallas
MakeEos
BarnAnemoiene, (Boreas, Zefyros, Notos og Auros), Astra Planeta (Phainon, Phaethon, Pyroeis, Hesperos, Stilbon), Astraea
AspektSkumringen
BostedTartaros
TeksterHesiod: Theogonien

Astraios (gresk: Ἀστραῖος, «fra stjernene») var i gresk mytologi en av andre generasjons titaner og han var sønn av titanen Krios og hans halvsøster Eurybia.

Da Eurybia, den edle gudinnen, lå sammen med Kreios,
fødte hun senere Pallas, den store Astraios og Perses,
han som var fremst av dem alle i innsiktsfull visdom og kunnskap.[1]

Historikeren Gaius Julius Hyginus hevder at Astraios nedstammet direkte fra Gaia og Tartaros og ble referert til som en av de mytologiske gigantene[2]

I mytologien[rediger | rediger kilde]

Astraios var guden for skumringen, og passende nok ble han «gift» med Eos, gudinnen for soloppgangen.[3] De fikk en rekke barn som ble assosiert med himmelen om aftenen og morgengryet. Blant barna var de fire anemoiene (vindgudene) Boreas, Zefyros, Notos og Auros.[4] De var også foreldre til de fem «Astra planeta», det er de fem planetene som var synlige for antikkens astronomer: Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn.

Så ble den Gryfødte mor til den stjernen som varsler om daggry
samt til de tindrende stjerner kranset om Himmelens hvelving.[5]

Noen kilder nevner også datteren Astraia («stjernejomfruen») som var gudinne for uskyldigheten og noen ganger rettferdigheten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hesiod vers 375-377 (s. 45)
  2. ^ Hyginus
  3. ^ Om de var «gift» var nok tvilsomt. Gudinnen Eos var mor til et stort mangfold av mytologiske vesen, og med mange forskjellige fedre, blant andre Orion, Kefalos og Ares
  4. ^ Hesiod vers 378-380
  5. ^ Hesiod vers 381-382 (s. 45)

Kilder[rediger | rediger kilde]