Bordzjomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bordzjomi
ბორჯომი
Bordzjomi

Flagg

Våpen

LandGeorgia Georgia
RegionSamtskhe-Javakheti
TidssoneUTC+04.00
Befolkning10 546 (2014[1])
Høyde820 meter

Kurbad i Bordzjomi før 1915.
Bordzjomi i 1880-årene.

Bordzjomi (georgisk: ბორჯომი) er et kursted i det sentrale Georgia. Byen ligger ved elven Kura (georgisk: Mt'k'vari). I Bordzjomi produseres det internasjonalt kjente mineralvannet av samme navn. I Georgia er Bordzjomi synonymt med mineralvann på samme måte som Farris i Norge. Ikke langt fra Bordzjomi ligger skistedet Bakuriani.

Historie[rediger | rediger kilde]

Storhertugens palass i Likani.
Herskapelig bygård vinterstider.

Bordzjomi nevnes første gang i skriftlige kilder på 600-tallet, som Tori. Gjennom slukten stedet ligger i gikk det en gammel handelsvei. I krigstider ble den en militær innfallsport til det georgiske slettelandet. Stedet ble ødelagt på 700-tallet av arabiske erobrere, og atter igjen på 1200-tallet av mongolene. Mot slutten av 1500-tallet slo invaderende tyrkiske seg ned i Bordzjomi og 42 andre landsbyer i området. Ved freden i Adrianopel i 1829 ble Tori tilkjent Russland, og det var da byen fikk sitt nåværende navn.

Allerede i det første årtusen etter Kristus var stedet yndet for sine helsebringende kilder. Ved Katarinakilden har arkeologer funnet et steinbad fra antikkens dager.

I 1829 bragte russiske soldater kunnskapen om det helsebringende kildevannet til Moskva. Dermed ble russernes interesse vakt for alvor. Særlig fra 1850-årene utviklet det seg en betydelig kurturisme dit. Byens varme klima og mineralvannkildene der gav byen tilnavnet «Kaukasus' perle». I 1864 bygde den russiske visekongen Bordsjomi sommerresidens i Bordzjomi. Administrasjonen for mineralvanntapingen ble etablert. Rike persere, aserbajdsjanere og russere bygde seg praktfulle villaer. Det oppstod store kurhoteller og flere parker. Mellom 1892 og 1895 ble det utbygd til sommerpalass for den russiske tsar. I 1894 ble det åpnet jernbaneforbindelse, og en staselig jernbanestasjon ble innviet. I 1890-årene bygde den russiske storhertug Nikolaj Mikhailovitsj seg en park og et slott i maurisk stil i Likani, i vestre utkant av byen. Eksporten av mineralvann skjøt kraftig fart.

Blant kurgjestene kan nevnes komponisten Peter Tsjajkovskij og forfatteren Leo Tolstoj. Den russiske tilstrømning forandret befolkningssammensetningen kraftig, slik at stedet i 1901 hadde flere russiske innbyggere (2 031) enn georgiere (1 424).

Etter Den røde armés invasjon av Georgia i 1921 konfiskerte Sovjetregimet alle aristokratiets villaer og herregårder og omgjorde dem til sanatorier som ble stilt til rådighet for den tilreisende kommunistiske partielite. Blant tsarpalassets feriegjester var Josef Stalin og sikkerhetstjenestens leder Lavrentij Berija.

Trass i store oversvømmelsesskader fra 18. april 1968 fortsatte byen å vokse i sovjettiden. Etter sovjettiden ble utviklingen hemmet av politisk og økonomisk krise, men etter årtusenskiftet ble forfallet snudd ved hjelp av investeringer fra det offentlig og fra private.

Bordzjomi søkte sammen med Bakuriani om å få arrangere de olympiske vinterleker 2014, men ble ikke utvalgt som en av de tre finalistene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Georgia Citypopulation.de

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]