Adrianopeltraktaten
Fredstraktaten i Adrianopel (også kalt Edirnetraktaten, Adrianopeltraktaten, Adrianopelfreden) avsluttet den russisk-tyrkiske krig (1828-1829). Den ble undertegnet 14. september 1829 i Adrianopel av grev Alekseij Orlov på vegne av Det russiske keiserriket og Abdul Kadyr-bey på vegne av Det osmanske rike.
Det osmanske rike innrømmet Russland adgang til Donaus munning og avsto festningene Akhaltsikhe og Akhalkalaki i Georgia til russerne. Sultanen anerkjente russernes herredømme over Georgia (med Imeretia, Mingrelia, Guria) og over khanatenes Erivan og Nakhichevan som Persia hadde avstått til tsaren i Turkmentsjaijtraktaten ett år tidligere.
Traktaten åpnet også Dardanellene for alle handelsfartøy, og dermed for en oppblomstring av handelen med korn, kveg og trevirke. Men det var ikke før med Hünkâr İskelesi-traktaten (1833) at hele spørsmålet om stredene ble regulert mellom partene. Sultanen innrømmet Serbia autonomi, lovet Hellas autonomi, og tillot Russland å okkupere Moldavia og Valakia inntil Det osmanske rike hadde betalt en stor krigserstatning.