Bob Seger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bob Seger
Robert Clark Seger
Bob Seger
Bob Seger i 2007
Født 6. mai 1945 (68 år)
Dearborn, Michigan, USA
Yrke Sanger-sangskriver
Musiker
Sjanger Rock
Instrument Sanger, Gitar, Piano
Aktive år 1961 – til nå
Plateselskap Hideout, Cameo, Capitol, Palladium
Nettsted BobSeger.com
Band
The Silver Bullet Band, The System (the Bob Seger System), The Last Heard

Robert «Bob» Clark Seger (født 6. mai 1945) er en rockemusiker fra Michigan, som etter mange år med lokal suksess i Detroit-området, startet i midten av 1960-årene, fikk sitt store gjennombrudd i USA på midten av 1970-tallet. Karrièren varte gjennom 1980-tallet og ble avsluttet på 1990-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Han ble best kjent igjennom sitt arbeid i gruppen Silver Bullet Band, en gruppe han dannet i 1974. Seger er en såkalt "Midwestern roots rocker" hvor sangene tar ett oppgjør med arbeiderklasse problemene (blue-collar) hvor han turnerte kontinuerlig for å støtte opp under alle utgivelsene som kom på rekke og rad.

Seger spilte inn mange rock and roll hits, inkludert "Turn the Page", "Night Moves", "We've Got Tonight", "Like a Rock", disse sangene er mest kjent i Amerika, mens hans ironiske og mest kjente i Norge er "Old Time Rock and Roll", som ble kjent igjennom komiserien "The Fresh Prince of Bel-Air" som gjorde Will Smith til en stor stjerne. Samt filmen Farlige Forretninger "Risky Business" hvor Tom Cruise spiller hovedrollen som tenåringsgutten Joel Goodsen som får sine drømmer oppfylt. I 2004 ble han innviet i Rock and Roll Hall of Fame.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bob Seger ble født ved Henry Ford Hospital i Detroit. Han ble oppdratt i en forstad av Detroit, Dearborn, fram til han ble 6 år. Da flyttet familien til college-byen Ann Arbor i Michigan. Da Seger var 10 år flyttet faren fra familien og bosatte seg i California. Seger gikk på Tappan Middle School og Ann Arbor High School (I dag Pioneer High School) i Ann Arbor, hvor han uteksaminerte i 1963.

Seger startet sin musikkkarrière i 1961 i Detroit som et medlem av The Decibels hvor han møtte på sin framtidige manager og produsent, Punch Andrews. Seger flyttet tilbake igjen til Ann Arbor når han spilte med The Town Cryers og senere Doug Brown and the Omens. Sammen med sistnevnte ga, dem ut sin første singel i 1965 fra det lokale plateselskapet Hideout Records. Seger sang på “Doug Brown and the Omens” en parodi på sangen "Ballad of the Green Berets", med titelen "Ballad of the Yellow Berets", som var et hån til gruppen Draft Dodgers. Rett etter denne utgivelsen, truet Barry Sadler og hans plateselskap med søksmål og utgivelsen ble trukket fra markedet. I 1966 forlot Seger “Brown's group” men beholdt ham som produsent. Med Bob Seger and the Last Heard, fikk Seger sin første store hit med "East Side Story", som solgte mer enn 1 million eksemplarer, nesten alle i Detroit som førte til en avtale med selskapet Cameo-Parkway Records. En annen av Segers største hits i Detroit området var singelen "Heavy Music" i 1967, denne solgte langt fler enn første hit, og hadde potensial til å slå igjennom i hele USA bortsett fra Cameo-Parkway ikke desto mindre skrinla, "Heavy Music". Selv ble denne med under live-framførelser i mange år framover. Disse tidlige årene i Detroit ble Seger venner med Glenn Frey som senere ble medlem av gruppen The Eagles.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Bob Seger ble født på Henry Ford sykehuset i Dearborn, Michigan og bodde i området inntil en alder av 6 år hvor hans familie flyttet til Ann Arbor, Michigan. Da Seger var 10 år forlot hans far familien og flyttet til California. Seger gikk på Tappan Middle School og Ann Arbor High School (nå Pioneer High School) i Ann Arbor og tok avslutningseksamen i 1963. Han spilte amerikansk fotball på high school, og var regnet som en av de beste "runners" i Michigan. Seger gikk videre på Lincoln Park High School i ett år.

Påvirkning[rediger | rediger kilde]

Bob Seger har uttalt at "Little Richard was the first one that really got to me. Little Richard and, of course, Elvis Presley." Seger hørte også på James Brown på 60-tallet og sa at, for ham og hans venner, Live at the Apollo var deres favoritt plate etter utgivelsen i 1963. "Come Go With Me" med The Del Vikings var den første platen han kjøpte. Seger anga Van Morrison som en av sine inspirasjonser har gjort en coverlåt av en av Morrisons mindre kjente låter "I've Been Working" on his albums Back in '72 and Live Bullet. Oppramset Frankie Miller, Graham Parker, John Fogerty og Bruce Springsteen, Seger anmerket: "There's a whole little clique of male vocalists. We're just sort of all connected. I think every last one of us has a connection with Van Morrison."

1966-1976[rediger | rediger kilde]

The Decibels & The Town Criers Bob Seger ankom musikken i 1961, en trio kalt the Decibels. The Decibels spilte inn en demo på acetat med Seger's første originale sang "The Lonely One," i Del Shannon sitt studio. Dette var Segers første sang spilt på radio – Ann Arbor radio station. After the Decibels ble oppløst, ble Seger med i Town Criers, et band bestående av fire personer med Seger som sanger. John Flis på bass, Pep Perrine på tromer og Larry Mason på gitar. The Town Criers, med coverlåter som "Louie Louie," fikk sin lille tilhengerskare.

Doug Brown & The Omens[rediger | rediger kilde]

Da Town Criers begynte å få flere spillejobber møtte Bob Seger en mann kalt Doug Brown, med et band kalt Omens i ryggen. Seger ble med i Doug Brown & the Omens, som angivelig hadde en større tilhengerskare enn the Town Criers. Mens Doug Brown var den primære vokalisten for gruppen fikk Seger enkelte sanger, gjerne coverlåter i R&B. Det var med denne gruppen Seger fikk sitt første utgitte plate: singelen "TGIF".

The Last Heard[rediger | rediger kilde]

Seger bestemte seg for å spille inn "East Side Story" selv, og offisielt forlot Omens (skjønt han beholdt Doug Brown som produsent). Som Bob Seger and the Last Heard, Seger gitt ut denne versjonen av sangen med Hideout Records i januar 1966, og det ble hans første store hit Detroit. Singelen (med underlag av "East Side Sound", en instrumental versjon av "East Side Story») solgt 50 000 eksemplarer, hovedsakelig i Detroit-området, og førte til en kontrakt med Cameo-Parkway Records. Selv om navnet "The Last Heard" opprinnelig refererte til innsamling av Omens and Town utropere som spilte inn "East Side Story" med Seger, ble det snart navnet Seger faste band, som besto av tidligere Town Crier Pep Perrine på trommer og Dan Honaker på bass. Etter "East Side Story", har gruppen gitt ut fire singler: The James Brown-inspirert ferie singelen «Sock It To Me Santa", den Dylan-aktige "forfølgelsen Smith», «Vagrant Winter" og kanskje den mest bemerkelsesverdige, " Heavy Music", utgitt i 1967. "Heavy Music", som solgte enda flere eksemplarer enn "East Side Story" hadde potensial til å bryte ut nasjonalt når Cameo-Parkway plutselig gikk ut av business. Sangen vil bli i Segers repertoar i mange år framover.

The Bob Seger System[rediger | rediger kilde]

Etter Cameo-Parkway forsvant, begynte Seger og Punch begynte å lete etter et nytt selskap. Våren 1968: Bob Seger and the Last Heard undertegnet med det store plateselskapet Capitol Records, avslo selskapet Motown, som tilbød mer penger enn Capitol. Seger følte at Capitol var mer passende for sjangeren enn Motown.

Capitol forandret navnet på bandet til Bob Seger System. Deres første singel med Capitol og som Bob Seger System var antikrigs-budskap låten "2 +2 =?", Som reflekterte en markant endring i Seger politiske holdninger fra "The Ballad of the Yellow Beret. Singelen ble igjen en hit i Detroit, men gikk ubemerket nesten overalt ellers.

Den andre singelen fra The Bob Seger System var «Ramblin 'Gamblin' Man». Forutsigbart det var en smash hit i Detroit, men det ble også Seger første nasjonalt hit på plass nummer 17. Sangen suksess førte til utgivelsen av et album med samme tittel i 1969. Den Ramblin 'Gamblin' Man Albumet nådde # 62 på Billboard Pop Albums chart. Den store suksessen Ramblin 'Gamblin' Man ble riktignok kortvarig.

Seger klarte ikke å følge opp denne tidlige moderate suksessen; The Bob Seger System oppfølgende album Noah klarte ikke å nå listene i det hele tatt, noe som førte til Segers midlertidige avbrudd fra musikkbransjen for å gå på college. Seger returnerte neste år med The System siste album, 1970's Mongrel. Mongrel, med den kraftige singelen «Lucifer" ble ansett som et sterkt album av mange kritikere og Detroit fans, men klarte ikke å gjøre det bra kommersielt.

Solo[rediger | rediger kilde]

I 1971 ga Seger ut sitt første soloalbum, alt-akustiske "Brand New Morning" som han spilte for å oppfylle sin Capitol Records kontrakt.

Seger's neste album, utgitt på Punch Andrews Palladium plateselskap og distribuert av Reprise Records, var stilistisk uberegnelige og dukket opp i de lave 100 på Billboard album chart, hvis i det hele tatt. Disse albumene inkluderte Smokin 'OP's (1972), som inneholdt en slager (#76 US) med en cover av Tim Hardin's "If I Were A Carpenter", og Back in '72 (1973) som inneholdt en lang liste over kjente session musikere og arbeid fra JJ Cale. Det har også studio versjonen av Seger's live klassiske "Turn the Page" (senere covret av Metallica og Waylon Jennings). Seger opprettholdt sin regionale appell i Detroit, og hadde bygd en beskjeden følgende i Florida, men til den generelle musikk verden ble regnet som en én-hit-artist.

The Silver Bullet Band[rediger | rediger kilde]

I 1974 dannet Seger bandet Silver Bullet Band. Den opprinnelige medlemmene var: gitarist Drew Abbott, trommis og backup-vokalist Charlie Allen Martin, keyboard-spiller Rick Mannassa, bassist Chris Campbell, og saksofonisten Alto Reed. Med dette nye bandet slapp Seger albumet "Seven", som inneholdt hard-rock hitten "Get Out of Denver". Dette sporet var riktignok en beskjeden suksess men nådde plass 80 nasjonalt.

I 1975 kom Seger tilbake til Capitol Records og ga ut albumet "Beautiful Loser", med hjelp fra Silver Bullet Band (med nye keyboardisten Robyn Robbin som erstattet Mannassa) på sin kpi av Tina Turners "Nutbush City Limits". Albumets singel Katmandu (i tillegg til å være en betydelig Detroit-området hitt) var Seger første virkelige nasjonale hitt etter «Ramblin 'Gamblin' Man." Selv om det bare streifet den amerikanske topp 40, kom som nummer 43, ble sangen spilt over radio over hele landet.

I april 1976 hadde Seger and the Silver Bullet Band en enda større gjennombrudd med albumet "Live Bullet", innspilt over to netter i Detroit's Cobo Arena i september 1975. Albumet holdt seg på Billboard-listene i 168 uker, kom som nummer 34 som ble Seger høyeste listeplassering på den tiden. Det inneholdt også Seger's hit tolkning av «Nutbush City Limits" (# 69 US) samt Seger egne klassiske "Turn the Page" fra Back in '72. "Live Bullet" inkluderte også noen av de tidligere suksessfulle utgivelser som "Heavy Music" og "Ramblin 'Gamblin' Man." Til slutt nådde "Live Bullet" 5x platina-status, er det fortsatt en av de 10 mest solgte live album gjennom alle tider.

Kritiker Dave Marsh skrev senere at "Live Bullet" er en av de beste live-albumene noensinne ... I flekker, særlig under medley avv "Travelin Man</ Beautiful Loser", høres Seger ut som en mann med en siste sjanse til toppen". En øyeblikkelig bestselger i Detroit, begynte "Live Bullet" raskt å få oppmerksomhet i andre deler av landet. I juni 1976 spilte han på Pontiac Silverdome utenfor Detroit foran nesten 80.000 fans. Neste kveld spilte Seger for mindre enn tusen mennesker i Chicago.


Nasjonal suksess: 1976-1987[rediger | rediger kilde]

Seger oppnådde endelig sin udiskutable kommersielt gjennombrudd med sitt album Night Moves i oktober 1976 . Tittelen på sangen "Night Moves" var en svært stemningsfulle, nostalgisk, tid-strekker fortelling som ikke bare var kritikkerrost, men ble nr. 4 hitsingel på Billboard Pop Singles Chart. Albumet inneholdt også "Mainstreet", en nr. 24 ballade som understreket Seger også er en artist med heartland rock som sjanger. Night Moves var Seger første Topp 10 album på Billboard 200, og ved slutten av 2006 hadde solgt over 6 millioner eksemplarer i USA.

Året etter ble opprinnelig Silver Bullet trommeslager Charlie Allen Martin påkjørt bakfra og ble ute av stand til å gå. David Teegarden, trommeslager for Seger på Smokin 'OP's album, erstattet ham. Til tross for tapet, fulgt Seger opp sterkt med Stranger in Town i 1978. Den første singelen, "Still The Same", nådde nr. 4 på pop Singles Chart. "We've Got Tonight" var en langsom ballade som ikke bare var en # 13 hit på egen hånd, men skulle bli en mye spilt sang i årene som kom både for både Seger og andre musikkere. Den siste singelen, 1979's "Old Time Rock & Roll», var den minst vellykkede singelen fra albumet, nådde bare nr. 28, men oppnådd betydelige antall radio spillinger. Denne sangen skulle senere bli en av Seger mest gjenkjennelige sanger etter sin minneverdige Tom Cruise-dans-i-sitt-undertøy, bruk i 1983 filmen Risky Business. Album spor fra Stranger in Town var like sterke, med "Feel Like a Number" er spesielt minneverdig. Rundt denne tiden skrev Seger også med på nr. 1 sangen til The Eagles "Heartache Tonight" fra albumet fra 1979 The Long Run; samarbeidet var et resultat av Seger og Glenn Frey's tidlige dager sammen i Detroit.

Segers utgivelse i 1980 Seger av Against the Wind, det ble hans første og eneste album nr. 1 på Billboard 200. Den første singelen "Fire Lake" kjennetegnet Eagles Don Henley, Timothy B. Schmit, og Frey på backingvokal og nådde # 6 på Singles Chart, mens tittelsporet «Against the Wind" nådde # 5 som singel. "You'll Accomp'ny Me» ble den tredje hit singelen fra plata, nådde 14. Against the Wind ville også vinne to Grammy Awards. Ved slutten av 2006 hadde både "Stranger in Town" og "Against the Wind" solgt over 5 millioner eksemplarer i USA, og ble etterfulgt konsertalbumet "Nine Tonight" (1981) som det siste av de tre album som er toppen av Seger kommersielle karriere. Segers innspillinger av Eugene Williams ' «Tryin' to Live My Life Without You" ble en Topp 5 treff fra "Nine Tonight" og ville fortsette å selge 4 millioner kopier.

Seger ga ut "The Distance" i 1982. Under innspillingen av dette albumet forlot gitarist Drew Abbott bandet på grunn av sin frustrasjon med Seger sin hyppige bruk av session musikere i studio, og ble erstattet av Dawayne Bailey. Etter at albumet ble utgitt, forlot også David Teegarden bandet på grunn av interne konflikter, og ble erstattet av ex-Grand Funk trommis Don Brewer.

Kanskje fordi Seger og bandet hans var dårlig rustet til å utnytte den nye MTV era, sank Seger album salg merkbart, med "The Distance" som selger omtrent 1 million kopier. Dette albumet var kanskje det siste ordinære rock album til å bli utgitt på 8 spor tape; Capitol hadde ingen planer om å gjøre det, men Seger, gjetter at en god del av hans fans fremdeles hadde spor 8 spillere i sine biler.

Året etter, i 1983, ville country superstar Kenny Rogers teamet opp med popsanger Sheena Easton å dekke "We've Got Tonight". Denne versjonen ble en verdensomspennende hit, blir dobbelt så vellykket som Bob Seger opprinnelige. Rogers selv brukte det som tittel-kutt til en av sine egne album.

I 1984 Seger skrev og spilte inn power rock balladen "Understanding" for "Teachers" movie soundtrack. Sangen skrapte på Topp 20 i 1985.

I 1986 skrev han og spilte inn «Living Inside My Heart" for soundtracket til About Last Night ... stjernegalleri Robe Lowe og Demi Moore.

Seger var ikke lenger så profilert og fire år har gått før hans neste studioalbum, 1986's "Like a Rock". Den raske "American Storm" får soilletid, og «Like a Rock" ble nok en vellykket Seger ballade. Senere skulle denne bli kjent for mange amerikanere gjennom sin tilknytning til en langvarig Chevrolet annonsekampanje (noe Seger eksplisitt valgte å gjøre for å støtte American Automobile arbeidere i Detroit [trenger referanse]). Seger's 1986-1987 American Storm Tour var hans egen uttalte siste store turné, og spilte 105 konserter over 9 måneder med nesten 1,5 millioner billetter. Like a Rock solgt over en million eksemplarer, og solgte til platinum. Året etter Seger's "Shakedown", en noe uvanlig sang til filmen Beverly Hills Cop II. Denne ble hans første og eneste nr. 1 hit på pop Singles Chart. Sangen hadde opprinnelig vært ment for Glenn Frey, men da han mistet stemmen like før opptak, ba han Seger å ta hans plass. Seger forandret versene av sangen, men beholdt refrenget.

Senere år: 1988 - til nå[rediger | rediger kilde]

Bob Segers neste album "The Fire Inside" (1991), i en tid da glam metal, grunge og alternativ rock var i teten. Hans nye musikk fant lite plass på radioen eller andre steder. Det samme gjaldt "It's a Mystery (1995), selv om albumet solgte til gull (500.000 solgte eksemplarer). I mellomtiden var imidlertid hans "Greatest Hits" en stor suksess, og oppnådde en omsetning på over 8 millioner eksemplarer. Seger gikk tilbake på turne igjen, den var vellykket og solgt den fjerde største antall billetter det året.

I juni 1997 Seger kjørte sin bil utenfor Trans-Canada Highway i Nipigon, Ontario og ble påtalt av politiet etter å ha krasjet bilen sin.

Seger tok fri fra musikkbransjen i omtrent ti år for å tilbringe tid med sin kone og to små barn. I 2001 og 2002, vant Seger den prestisjetunge Port Huron til Mackinac regatta ombord sin 52 fots seilbåt Lightning. Han ble tatt inn i Rock and Roll Hall of Fame den 15. mars 2004. Kid Rock, også fra Detroit, ga induksjonstelan og Michigan guvernør Jennifer Granholm proklamert at datoen var Bob Seger dag i hans ære.

Seger første nye album på 11 år, med tittelen "Face the Promise", ble utgitt i 2006. I sine første 45 dager, solgte albumet mer enn 400.000 eksemplarer. Albumet har solgt over 1 million eksemplarer til nå og var på Billboard listen i månedsvis. Hans turneen var også etterspurt, med mange show solgt ut i løpet av minutter. Seger legendariske appell i Michigan var ikke redusert, hele 15000 billetter som var er tilgjengelige for første forestilling på Grand Rapids 'Van Andel Arena ble utsolgt på under fem minutter, tre ekstra show ble senere lagt til, som også alle ble utsolgt.

Seger bor hovedsakelig i sitt hjem i Orchard Lake Village, Michigan, en forstad til Detroit. Han vanker på mange lokale arrangementer, inkludert fottballkampene til West Bloomfield High School for å se sin sønn, som er med et i nasjonalt rangert musikkorps. Seger eier også en ferie hus i nærheten Good Hart, Michigan.

Album, utgivelser mv.[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Rock musicians from the United States – bilder, video eller lyd