Heartland rock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Cougar Mellencamp

Heartland rock er en nordamerikansk musikksjanger som kan karakteriseres som en blanding av folk, country og rock.

Stilen, som var svært populær på 1980-tallet, særlig i USA, utviklet seg Midtvesten influert av musikalske forbilder som The Rolling Stones, The Byrds, Bob Dylan, Van Morrison, samt den første garasjerock-bølgen fra 1960-årene. Den tidlige utviklingsfasen markeres av de to Springsteen-albumene The River (1980) og Nebraska (1982).

Heartlandmusikken er ganske enkel og rett fram: instrumenteringen er tradisjonell, med gitar, slagverk, bassgitar og keyboard, ikke sjelden med munnspill. Sangtekstene omhandler ofte hverdagslivet til hvite, arbeidsløse blue collar workers[1] og tematiserer dette samfunnsjiktets problemer på en slik måte at sjangeren må sies å overskride grensene for ren underholdningsmusikk.[2] Springsteen utviklet den klareste politiske relevansen på tittelsporet til albumet Born in the U.S.A.[3][4]

Mange av heartland-musikerne engasjerte seg i konkrete prosjekter som tok sikte på å lindre sosial nød og hjelpe oppsagte arbeidere, stort sett i form av bidrag og konserter motivert av en humanitær og karitativ innstilling, og uten å ta klare politiske standpunkt. Som resultat tok begge kandidatene til presidentvalget i 1984, republikaneren Ronald Reagan og demokraten Walter Mondale, Bruce Springsteen til inntekt for sine respektive politiske ståsteder.[5]

Til de mest betydelige heartland-representantene hører Bruce Springsteen, John Fogerty, Tom Petty, Bob Seger og John Mellencamp.

Heartland-musikken mest kommersielt framgangsrike år var på midten av 1980-tallet. Springsteens hadde sine største salgssuksesser mellom 1984 og 1987 – bortsett fra Hungry Heart (1980).[6] Også for Mellencamp, Petty og Seger lå de kommersielt mest framgangsrike årene i Heartland-rockens gullår.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [(en) Heartland rock hos AllMusic], besøkt 6. juni 2013
  2. ^ Jon Pareles: Heartland Rock: Bruce's Children. I New York Times, 30. august 1987
  3. ^ Katalognummer Columbia 04680
  4. ^ Robin Denselow, s. 333f
  5. ^ Robin Denselow, s. 335
  6. ^ se Joel Whitburn: Top Pop Singles 1995–1993. Monomonee Falls, Wisconsin: Record Research Inc., 1994, s. 563; og Frank Laufenberg, Ingrid Hake: Rock- und Poplexikon. Bind. 2. Düsseldorf / Wien: Econ Verlag, 1994, s. 1426
  7. ^ ref Joel Whitburn: Top Pop Singles 1995–1993. Monomonee Falls, Wisconsin: Record Research Inc., 1994, se om Mellencamp s. 399, om Petty s. 459f, om Seger s. 532f

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Robin Denselow: The Beat Goes on. Popmusik und Politik. Geschichte einer Hoffnung. Tysk oversetting av Hubert Mania. Reinbek bei Hamburg: Rowohlt Verlag, 1991

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]