Bjarne Thorsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Bjarne Winter Thorsen (født 9. januar 1922, død 15. februar 2001) var motstandsmann under 2. verdenskrig, og senere marineoffiser i det norske forsvaret. Han var medlem av etterretningsgruppen Theta.[1]

2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da Norge ble invadert av Tyskland 9. april 1940, var Thorsen gymnasiast, og slo seg sammen med en rekke samtidige for å bekjempe tyskerne fra innsiden. Thorsen flyktet over Nordsjøen om bord på «MB Duen» den 22. oktober 1941.[2] Han vervet seg i det britiske forsvaret. Han ble opplært i bruk av radio, telefoni og hemmelige koder som skulle brukes i operasjoner i Norge.

Etter fem ukers opplæring hos britene, ble han sendt tilbake til Bergen via Sotra, med en hemmelig sender. I desember 1941 ble det kjente «Theta»-kontoret opprettet i et kjellerlokale i Øvregaten. Her ble senderen installert, og hemmelige beskjeder sendt til britene. I løpet av et år reiste han til og fra Storbritannia seks ganger, alle gangene krysset han Nordsjøen. Thorsen jobbet som kurer for britene og leverte hemmelige beskjeder til nordmenn i motstandsgrupper i Bergen.

Theta-gruppen klarte via en speider på Hurtigruten å spore opp tyskernes slagskip Tirpitz i nærheten av Trondheim. Informasjonen ble sendt britene via radio 17. januar 1942. Dette førte til at britene utførte flere viktige angrep mot skipet.

I oktober 1942, fattet den tyske etterretningen interesse for rykter om Theta-gruppen i Bergen. Tysk etterretning sendte ut falske beskjeder for å villede Theta, men motstandsgruppen bet ikke på. Under en razzia i Enhjørningsgården på Bryggen samme år ble Theta-lokalet funnet av tysk etterretning, men medlemmene av gruppen klarte å flykte.

I 1990 ga Thorsen ut boken Usynlige soldater, som handler om SIS sine radiostasjoner i Norge under krigen, sammen med Bjørn Rørholt.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Thorsen mottok som tjueåring St. Olavsmedaljen med ekegren[3] og var den yngste som til da hadde mottatt denne utmerkelsen.[4] Han ble tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. Thorsen mottok også Kongens fortjenstmedalje i gull.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ottosen, Kristian (1921-2006) (1983). Theta Theta: et blad fra motstandskampens historie, 1940-1945. Bergen: Universitetsforlaget. ISBN 8200068234. 
  2. ^ Ulstein, Ragnar (1920-) (1967). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. s. 306. 
  3. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 200. ISBN 8250421906. 
  4. ^ «Høyt verdsatt veteran», Aftenposten, morgenutgaven 8. januar 1992, s. 10.