Billie Jean

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

«Billie Jean» er en låt fra Michael Jacksons suksessalbum Thriller fra 1982. Den ble umiddelbart en hit og toppet hitlistene. Den var den andre sangen fra Thriller-albumet som ble utgitt som singel. Dette skjedde i januar 1983. Teksten som omhandler illegitimitet, har ført til at den er en av Jacksons mest kritiserte låter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Jacksons forhold til sangen er ganske personlig. Under en The Jackson 5-turné i 1981 oppsøkte en kvinnelig forfølger Jackson. Hun kalte seg selv Billie Jean Jackson og sa at hun var gift med sangeren. Hun påstod at Jackson måtte ta på seg ansvaret for hennes ene barn som hun mente var Jacksons. Kvinnen ble senere lagt inn på mentalsykehus. I et intervju i 1996 uttalte Jackson at han hadde sett mange Billie Jean-er som var The Jackson 5-groupies. "Alle jentene sa at deres barn var en av mine brødres," la han til.

Produsent Quincy Jones ville kalle sangen "Not My Lover", siden han mente at folk kunne tro at tittelen viste til tennisstjernen Billie Jean King. Jones mente også at introen på låten var for lang, men også her var Jackson uenig. Han mente at introen ga ham lyst til å danse. Jackson vant begge diskusjonene og fikk beholde tittelen og introen.

Jackson forteller om da han skrev Billie Jean i Martin Bashirs dokumentar, "Living with Michael Jackson": "En dag jeg satt i bilen fikk jeg ideen til låten. Noen dager senere dukket introen opp i hodet mitt. Bashir spurte deretter: "Hvor kom det fra?" og Jackson svarte: "From above (fra oven)".

Før Billie Jean ble utgitt på singel hadde pressen vært kritiske til Thriller-albumets første singel, The Girl Is Mine. Billie Jean derimot, ble skrytt opp i skyene. Låten forsterket Jacksons rolle som crossoverartist og hans innflytelse innen popkulturen.

Musikkvideo[rediger | rediger kilde]

Jackson og plateselskapet Epic planla å lage musikkvideoen og presentere den for den nystartede kanalen MTV. På den tiden sendte ikke MTV videoer med svarte artister og spilte kun rockeartister som Duran Duran, Peter Gabriel, The Clash, Blondie, Journey, Pat Benatar, Genesis og Billy Idol. I 1983 gikk Jackson og CBSs sjef, Walter Yetnikoff, til MTV og ga dem et ultimatum. Hvis ikke kanalen sendte Jacksons video ville ikke MTV få tillatelse til å sende videoer med CBSs artister, deriblant Ozzy Osbourne og Billy Joel. Dette førte til at MTV endret sin politikk, og 10. mars 1983 ble Billie Jean vist på kanalen. Michael Jackson og musikkvideoen Billie Jean fikk mye skryt for å ha revet denne fargeavsperringen, og gjort det mulig å sende musikken og videoene til både svarte og hvite sangere.

Steve Barron regisserte videoen som var både kryptisk og mystisk. Jackson går alene på gaten, tilsynelatende om kvelden, med en opplyst by i den rosafargede bakgrunnen. Bakken der han trår blir lysbelagt for hvert skritt han tar, noe som muligens er en referanse til Jackson popularitet og stjernestatus. En mystisk, dresskledd mann med hatt, solbriller og et kamera (som høyst sannsynlig er en journalist som er på jakt etter et scoop) forfølger og overvåker Jackson. Denne mannen prøver å få tatt et bilde av Jackson, men på bildet er ikke Jackson å se. Han er sporløst forsvunnet. Etter følger det en dansescene, der Michael Jackson danser seg veien ned til Billie Jean's hotellrom. Han går bakveien, opp en trappegang som fører inn til hotellet, og der blir også hvert trappetrinn lyst opp for hvert skritt, og det utbrente hotellskiltet lyser også opp idet Jackson går forbi. Politiet blir tilkalt av en dame som ser Jackson snike seg opp og inn hotellet. Jackson ankommer Billie Jeans hotellrom, og står ved sengen og ser henne ligge i sengen, før han selv legger seg ved siden av henne. Den mystiske journalisten følger etter Jackson her også, og står utenfor vinduet og skal til å knipse et bilde av paret som ligger i sengen, men sengen lyser opp, og Jackson er igjen sporløst forsvunnet. Politiet ankommer, og tar med seg journalisten bort fra stedet. Musikk videoen avsluttes med at vi ser bakken lyse opp, skritt for skritt, som angivelig skal være Jackson som går alene nedover gaten igjen.

Jackson forteller om videoen:

"Den er surrealistisk og annerledes. Det var ikke jeg som fant på konseptet, det var Steve Barron. Den eneste delen jeg laget var dansingen. Jeg sa: "gi meg en del jeg kan danse i". Den eneste delen jeg laget var altså den der jeg går ved siden av reklameplakatene og danser."

Videoen var noe helt nytt for MTV og satte standarden for musikkvideoer. Jackson fulgte opp med musikkvideoen til Beat It og begge videoene ble sendt om og om igjen. Jackson ble den første svarte artisten som ble stjerne på kanalen. Produsent Quincy Jones har uttalt at det er et spesielt forhold mellom Michael Jackson og MTV. «De gjør hverandre gode», fortsatte han. Flere svarte artister fikk etterhvert sine videoer på kanalen, blant annet Prince, The Pointer Sisters, Rick James, Lionel Richie og Run-DMC. Jackson var den første, og kanskje fortsatt den største artisten som har dukket opp på MTV og slik nådd ut til et stort publikum. Dette banet vei for artister som Prince, Madonna, Cyndi Lauper og Jacksons yngre søster Janet Jackson. Flere artister har fått karrieren til å blomstre gjennom videoene sine.

Motown 25[rediger | rediger kilde]

MTV og BET hjalp Billie Jean til å bli en større hit ved hjelp av videoen. Låten rakk ut til et enda større publikum da Jackson fremførte den live foran publikum på "Motown 25: Yesterday, Today and Forever" 25. mars 1983. Dette var en forestilling med diverse artister, deriblant The Jackson 5. Etter å ha blitt gjenforent med brødrene og sunget en medley av deres gamle hits, entret Jackson scenen for en soloopptreden. Iført en svart glitterjakke (som egentlig tilhørte hans mor), gnistrende sølvskjorte, trange svarte bukser, en svart fedorahatt, hvite sokker og en hvit, glitrende hanske på sin høyre hånd, fremførte han Billie Jean. Publikum var i ekstase, og det var også de mange millioner menneskene som så dette på TV over hele verden. Michael Jackson ble veldig populær etter denne opptredenen, og det var her han virkelig skapte den stilen og den figuren vi gjerne forbinder med Michael Jackson i dag. Han tok seg i skrittet, gjorde høye spark, utførte imponerende fotarbeid, og dette skulle vise seg å bli noen av de mange kjente varmerkene til Jackson senere i karrieren. Jackson viste også frem et annet kjent dansetrinn, moonwalk. Trinnet som opprinnelig het "The Back Slide", ble omdøpt til "Moonwalk" i pressen etter Jacksons fremvisning. Dansetrinnet har blitt Jacksons signatur og er synonymt med Billie Jean. Programmet med opptredenen ble sendt 16. mai og 47 millioner seere fikk med seg Jacksons Billie Jean. Resultatet var et uventet braksuksess med Thriller. Billie Jean har blitt solgt i over 5 millioner eksemplarer og er Jacksons mest kjøpte singel. Låten har blitt parodiert og nevn i populærkulturen utallige ganger.

Koreografi[rediger | rediger kilde]

Billie Jean er berømt for sin koreografi og har ofte vært nøkkelnummeret under konserter og andre opptredener. Rutinene i dansen har forblitt de samme siden Motown 25 i 1983. Fansen har navngitt trinnene og de mest kjente er

  • "sidewalk" (moonwalk sidelengs)
  • "Cobrasteen" (Jackson hviler på hælene og glir fra øvre til nedre del på en fot, mens overkroppen er helt stiv)
  • "Spot spin" (piruett)
  • "Moonwalk" (Det mest kjente trinnet og forekommer alltid i mellomspillet.)
  • Stepping (Jackson bruker ofte sine steppeferdigheter i Billie Jean)

Lister/priser[rediger | rediger kilde]

  • Billboard Hot 100
  • R&B singles US
  • Nominert til Grammy Awards 1984 i kategoriene:
Best Male R&B Vocal Performance (vant)
Best New Rhythm & Blues Song. (vant)
Record of the Year
Song of the Year
  • Magasinet Blender kåret låten til den beste siden 1980

VG-lista[rediger | rediger kilde]

Billie Jean lå på VG-lista i 9 uker i 1983, fra og med uke 16 til og med uke 24. Singelen fikk sin høyeste plassering i uke 22, da den lå på 6. plass. Låten gjorde comeback på lista i 2009 etter Michael Jacksons død.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]