Berit Overgaard

Berit Overgaard
	Berit Overgaard
Født	3. oktober 1939 (84 år); Horten
Ektefelle	Hugo Overgaard
Nasjonalitet	Norge
Felt	Billedvev, maleri og installasjoner
Utdannelse	Bergen Kunsthåndverksskole, Studieateliéret i Bergen og Statens Lærerhøgskole i Forming
Kjente verk	14 meter høy billedvev til Justervesenets bygg på Kjeller
Innkjøpt	Mange offentlige innkjøp. Flest fra Høgskolen i Oslo og Akershus.
Off. nettsted	www.beritovergaard.no
	Berit Overgaard på Commons

Berit Overgaard (født von Krogh Melsom 3. oktober 1939 i Horten, bosatt i Drøbak) er en norsk billedkunstner med billedvev som spesialitet. Hun har arbeidet med billedvev fra 1979, maleri og installasjoner siden 1990. Hun bodde og arbeidet i Moskva fra 1980 til 1984, og Kirkenes fra 1989 til 1992.

Overgaard tok eksamen artium ved Frogner skole i 1958, og gikk ved Bergen Kunsthåndverksskole 1966–68 og 1972–73, før hun året etter studerte ved Studieateliéret i Bergen. I tiden 1973–76 utdannet hun seg ved Statens Lærerhøgskole i Forming (Høgskolen i Oslo). Overgaard ledet formingsverkstedet ved Statens attføringsinstitutt i Oslo 1976–1980 og Billedvevavdelingen ved Høgskolen i Oslo i 1984–1995. Hun var leder for fagorganisasjonen Norske Tekstilkunstnere i årene 1985–1987.

Utøvende kunstner[rediger | rediger kilde]

Arbeidene til Overgaard er alle figurative og litterært inspirert, ofte med innslag av satire. Hennes tidligste tekstiler bygget på dikt av norske, franske og russiske poeter, mens hennes installasjoner bar preg av hennes fire år i Sovjetunionen. Installasjonene ble påbegynt først under hennes opphold i Kirkenes. På den tiden opphørte Sovjetunionen, og med en mer åpen grense mot øst kom politiske betraktninger inn som et bærende element i hennes arbeider, med Lenin, kommunistpartiet, ateisme og religion i hovedrollene.

I Moskva, Leningrad, og Riga knyttet hun bånd til landets kunstnere innen forskjellige retninger. Hennes russisk-inspirerte tema er preget av Sots-Art. Sots-Art er en retning innen den russiske kunsten fra 1970–80-årene, som ironiserte over den statlige dirigerte kunstretningen Sosialistisk Realisme. Sots-Art-arbeider ble ikke vist offentlig i Sovjet-tiden.

Utstillingsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Overgaard deltok med tekstil på Statens Kunstutstilling i 1979, 1980, 1982 og 2017, og på Østlandsutstillingen i 1980 og 1982. Etter sin debututstilling i Kunstnernes Sentrale Hus i Moskva i 1984,^[1] der hun viste fjorten tekstiler, har hun hatt om lag 30 separatutstillinger i Norge, de fleste med tekstil. Foruten tekstilutstillingene står hun bak tre markante installasjoner, Postleninisme 1.1992, vist i Galleri Malmklang, Kirkenes og Galleri Cassandra, Drøbak, samt Postleninisme 2, som ble vist i Galleri Cassandra, Drøbak i 1994, på Oscarsborg festning i 2000 og Drøbak Kunstforening 2004. Høsten 2014 avsluttet hun Postleninisme-prosjektet med Postleninisme 3, som ble vist i Avistegnernes hus, Drøbak. Denne installasjonen inneholdt verkene Russisk basar, Korsvandring og Bisettelse av V.I. Lenin. De tre installasjonene var preget av politisk satire.

Berit Overgaard var representert på utstillingen Norge-Russland, naboer gjennom 1 000 år på Norsk Folkemuseum i 2004.

Fra 2010 har Overgaard gått tilbake til billedveven. I 2015 arbeidet hun fortsatt med prosjektet ruteaakle.no, som hun startet på i 2010. Prosjektet kobler de gamle norske tekstiltradisjonene ruteåklær til vår tid, ved å bruke blant annet oljeprodukter som plastposer, søppelsekker og nylon som materiale.

Utsmykningsoppdrag og innkjøp[rediger | rediger kilde]

Overgaard har hatt flere offentlige oppdrag. Det største er en 14 meter høy billedvev, Hommage à Newton^[2] fra 1996, bestilt av Statens Utsmykkingsfond (nå KORO). Det henger over flere etasjer i trappehuset på Justervesenets bygg på Kjeller. Av andre offentlige innkjøp kan nevnes ni billedvevnader innkjøpt av Høgskolen i Oslo og Akershus.

Verv[rediger | rediger kilde]

Leder av fagorganisasjonen Norske Tekstilkunstnere 1985–1987
Jurymedlem Norsk–Russisk Kunstsenter, Kirkenes 1992–1996.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

2002: Kirsten Rødvig Håberg: Den myke historien (s.163–165), Teleforlaget AS, ISBN 82-7522-149-8
2004: Daniela Büchten, Tatjana Dzjakson & Jens Petter Nielsen: Norge - Russland, naboer gjennom 1000 år (s. 466), Spartacus Forlag, ISBN 82-304-0010-5