Beridarebanan

Beridarebanan
	Beridarebanan fra Kungsklippan, 1630-tallet
	Beliggenhet
	; Kvartalet Beridarebanan; 59°20′02″N 18°03′47″Ø

Beridarebanan er et kvartal i Stockholm som ligger mellom Hötorget, Slöjdgatan, Mäster Samuelsgatan og Sveavägen, og er i dag bebygget av Hötorgscity (med unntak av Hötorgsskrapan som ligger i kvartalet Stigbygeln) som ble innviet i 1959. Navnet Beridarebanan kommer av bygningen ved samme navn som sto her på 1600-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

I middelalderen lå landsbyen Väsby sannsynligvis i nærheten av det nåværende kvartalet Beridarebanan der Sveavägen møter Kungsgatan. I denne landsbyen bygde Gustav Vasas regjering et kongelig fjøs for kuer, og Gustav Vasa lot senere sin sønn Johan III, bruke det til å huse en løve som han hadde fått fra England. Gustav II Adolf likte sporten Dysting og bygget på 1620-tallet Beridarebanan for disse ridderleker. Det er fra denne sporten som foregikk her at navnet er avledet.^[1] Norrmalms første reguleringsplan ble utarbeidet av stadsingenjören Anders Torstensson året 1637 Der kalles det Ridarebanan.

I 1644 ble deler av kvartalet og torget jevnet med jorden. Torget, senere Hötorget ble stensatt i 1670. Den nordlige delen var Bondtorget hvor det ble omsatt kjøtt og melk, mens i den sørlige delen ble det solgt grønnsaker og brød. I 1881 åpnet PUB sin første butikk på torget, og etter hvert åpnet de filialer på alle sider av torget.^[1]

På 1690-tallet ble det på stedet etablert virksomhet, et støperi for produksjon av statuer som skulle pryde det nye Stockholms slott.^[2] Fra 1786 lå i en av bygningene billedhuggeren Sergel's studio. I 1859 flyttet han til Nye Elementarskolan i nybygde lokaler tegnet av Johan Fredrik Åbom. Kvaralet Beridarebanan omfattet i løpet av første halvdel av 1900-tallet av den nye barneskolen, Sergelhuset og Det nasjonale kunstakademi.p På begynnelsen av 1950-tallet, ble de tidligere bygninger revet for bygging av den nye Hötorgscity som en del av Norrmalmsreguleringen og for utvidelse av Stockholms T-bane. Kvartalsnavnet Beridarebanan ble senere brukt til nyoppførte bygg som ble bygget i kjølvannet av et stort antall blokker rundt i byen. For å få rett til å bruke gatenavnet i forbindelse med den totale utbyggingen av kvartalet brukte byen juridisk ekspertise for å fastslå om en kunne gi disse gaten, kvartalet og det store antall av blokker samme navn. Etter forespørsler fra publikum fikk gatene tilbake sine opprinnelige navn i 1985. Noen justeringer måtte gjøres med de nye gatestrekninger og kvartalsstrukturen.^[3] Kvartalet Beridarebanan kom dermed til å bli utvidet mot nordøst til Sergelgatan, til også å omfatte Torvhallen og fire av de fem høybyggene i deler av de andre kvartalet, Uppvaktaren og Putten.^[4] Bygningerne i den sørlige delen mot Slöjd- och Mäster Samuelsgatora ble det først gjort lite med å få kontrast mot de høye bygninger, men det har på 2000-tallet blitt bygget fler-etasjes bygninger med leiligheter.