Benjamins stamme
Benjamins stamme (hebraisk: בִּנְיָמִין, Binyamin) er ifølge Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente en av Israels stammer. I henhold til Tora besto Benjamins stamme av etterkommere fra stamfaren Benjamin, den yngste sønnen til Jakob og Rakel.
Fra etter erobringen av landet ved Josva og fram til opprettelsen av Israels første kongedømme ca 1050 f.Kr. var Benjamins stamme en del av en løs sammenslutning av israelittiske stammer. Det eksisterte ingen sentral myndighet, og i tider med krise ble folket ledet av høvdinger som ble kjent som dommere, se Dommernes bok. Hele stammen til Benjamin, kvinner og barn inkludert, ble bortimot utryddet av andre israelittiske stammer etter slaget ved Gibea. De gjenværende ble spart og tillatt å gifte seg med kvinner fra en annen by der deres ektemenn hadde blitt drept, og således fortsatte stammen å eksistere. Se Dommernes bok 19-21.[1]
Da angrepene fra filisterne økte besluttet de israelittiske stammene å opprette en sterkt sentralisert monarki for å møte utfordringen. Den første kongen av denne nye eksistensen var Saul som kom fra Benjamins stamme,[2] som på den tiden var den minste av alle stammene. Saul styrte fra Gibea i 38 år,[3] noe som synes å være hans hjemby.
Etter Sauls død besluttet alle de andre stammene, bortsett fra Judas stamme, å være lojale til Sauls slekt, men etter at hans sønn Isjbosjet var død, gikk Benjamins stamme sammen med de nordligste israelittiske stammene i å gjøre Sauls utfordrer, David, som da allerede var konge av Judea, til konge av et forent israelittisk kongedømme. Ved tronebestigelsen til Rehabeam, Davids sønnesønn, en gang rundt 930 f.Kr. skilte de nordligste stammene seg fra Davids hus for opprette Det nordlige kongedømme. Denne gangen var imidlertid Benjamins stamme lojale til Davids hus, og forble en del av kongedømmet Judea fram til Judea ble erobret av Babylonia en gang rundt 586 f.Kr. og hele dens befolkning ble deportert.
Da jødene kom tilbake fra landflyktigheten i Babylon var de ulike stammetilknytningene blitt opphørt, antagelig på grunn av umuligheten av etablere på nytt de tidligere stammeområdene. De særskilte religiøse rollene bestemt for Levi og Kohen ble bevart, og hele befolkningen ble kalt for Israel. Disse betegnelsene er fortsatt fulgt den dag i dag.