Beiarelva

Beiarelva
	Beiarelva ved Storjord
Land	Norge
Fylke	Nordland
Kommune	Beiarn
Lengde	56 km
Nedbørfelt	1 065,12 km²
Middelvannføring	45 m³/s
Start	Øverst i Beiardalen ved Svartisen
– Høyde	ca 850 moh.
– Koord.	66°41′00″N 14°25′33″Ø
Munning	Beiarfjorden ved Tvervik
– Koord.	67°02′03″N 14°35′06″Ø
Sideelver
– Høyre	Neverneshågen, Neverneselva, Stornesbekken, Staupåga, Muojddejohka, Tverråga, Tollåga, Store Gjeddåga
– Venstre	Lappflyttarelva, Trollbergdalselv, Skjelåtindbreelv, Hanspolsåga, Gråtåga, Eiteråga, Arstadelva
	; Beiarelva; 67°02′04″N 14°35′07″Ø
	Beiarelva på Commons

Beiarelva (eller Storåga) er et ca. 56 kilometer langt vassdrag i Beiarn kommune i Nordland fylke. Elva følger hoveddalføret i Beiarn og renner ut i Beiarfjorden ved Tvervik. Den har sitt utspring øverst i Beiardalen, innenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalparks grenser.

Fiske[rediger | rediger kilde]

Beiarelva er ei populær elv for lakse- og sjøørretfiske. I tillegg har elva en stamme av sjørøye, men det ble innført en totalfredning av denne i 2008. Elva har en lakseførende strekning på 27,5 kilometer, fra utløpet til Høgforsen ved Tollå. I tillegg er også 3 kilometer av sideelva Tollåga, og 0,6 kilometer av sideelva Store Gjeddåga lakseførende.^{[trenger referanse]}

I 1981 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist i elva. Dette førte til at laksebestanden i elva ble sterkt redusert i løpet av 80-årene. I 1989 ble alt laksefiske i Beiarelva forbudt. Elva ble rotenonbehandlet i 1994. Etter 7 år, i 2001, ble elva friskmeldt for gyro og den ble igjen åpnet for laksefiske.^{[trenger referanse]}