Beiarelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Beiarelva
Beiarelva seen from the air.jpg
Beiarelva ved Storjord
LandNorge Norge
FylkeNordland
KommuneBeiarn
Lengde56 km 
Nedbørfelt1 065,12 km² [1]
Middelvannføring45 /s 
StartØverst i Beiardalen ved Svartisen
  – Høydeca 850 moh.
  – Koord.   66°41′00″N 14°25′33″Ø
MunningBeiarfjorden ved Tvervik
  – Koord.   67°02′03″N 14°35′06″ØKoordinater: 67°02′03″N 14°35′06″Ø
Sideelver
  – HøyreNeverneshågen, Neverneselva, Stornesbekken, Staupåga, Muojddejohka, Tverråga, Tollåga, Store Gjeddåga
  – VenstreLappflyttarelva, Trollbergdalselv, Skjelåtindbreelv, Hanspolsåga, Gråtåga, Eiteråga, Arstadelva

Beiarelva (eller Storåga) er et ca. 56 kilometer langt vassdrag i Beiarn kommune i Nordland fylke. Elva følger hoveddalføret i Beiarn og renner ut i Beiarfjorden ved Tvervik. Den har sitt utspring øverst i Beiardalen, innenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalparks grenser.

Fiske[rediger | rediger kilde]

Beiarelva er ei populær elv for lakse- og sjøørretfiske. I tillegg har elva en stamme av sjørøye, men det ble innført en totalfredning av denne i 2008. Elva har en lakseførende strekning på 27,5 kilometer, fra utløpet til Høgforsen ved Tollå. I tillegg er også 3 kilometer av sideelva Tollåga, og 0,6 kilometer av sideelva Store Gjeddåga lakseførende.[trenger referanse]

I 1981 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist i elva. Dette førte til at laksebestanden i elva ble sterkt redusert i løpet av 80-årene. I 1989 ble alt laksefiske i Beiarelva forbudt. Elva ble rotenonbehandlet i 1994. Etter 7 år, i 2001, ble elva friskmeldt for gyro og den ble igjen åpnet for laksefiske.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Nedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 12. juli 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Beiarelvas utløp med Segelfjellet til venstre.