Bea Levine-Humm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bea Levine-Humm
Født19. apr. 1943Rediger på Wikidata (80 år)
Basel
BeskjeftigelseImpresario Rediger på Wikidata
BarnAja Humm
NasjonalitetSveits

Beatrix Levine-Humm (født 19. april 1943 i Basel i Sveits) er en sveitsisk-norsk kulturarbeider og impresario. Hun er sveitsisk statsborger, men har vært fast bosatt i Trondheim siden 1978. Hun har – og har hatt – mange ulike verv i musikklivet i byen. Hun er manager for blant andre fiolinisten Arve Tellefsen og pianisten Tor Espen Aspaas.[1]

Hun er ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

I det klassiske musikklivet i Trondheim er navnet Bea nærmest synonymt med 'hun som vet det', og 'hun som ordner det'

Tone Mørkved[2]

Bakgrunn og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Bea Levine-Humm er født og oppvokst i Sveits, der hun fikk sin første utdannelse. Hun tok høyskolestudier i kontor- og økonomifag, deretter studerte hun til bioingeniør og kom til Trondheim i 1965 for å arbeide ved daværende Sentralsykehuset i Trondheim.

Etter en tiårsperiode i utlandet, kom hun tilbake til Trondheim i 1978. I 1982 begynte hun på hovedfagstudier i kunsthistorie og musikk ved Universitetet i Trondheim (senere integrert i NTNU), og ble cand.philol. i musikkvitenskap i 1987 med avhandlingen Erik Satie: Parade : analytische, ästhetische, und kunstgeschichtliche Aspekte, om den franske komponisten Erik Satie.[3]

Hun er gift med David W. Levine, professor emeritus ved NTNU, og er mor til musikerne Tina Margareta Nilssen (klaver) og Aja Humm (fiolin).

Musikkliv – stillinger og verv[rediger | rediger kilde]

I Trondheim vil vel mange oppfatte henne som et helt kulturkarneval i seg selv.[4] Andre omtaler henne som den siste idealist. I hvert fall er det et faktum at hun har hatt – ikke bare en finger – men rause hender med i mye av det vi forbinder med Stiftsstadens kulturliv.

Rolf Rolfsen (1995)[5]

I tillegg til sin virksomhet som manager og musikkprodusent, har hun hatt flere større og mindre verv i kulturlivet i Trondheim. De viktigste er knyttet til Nidarosdomen, Olavsfestdagene, TrondheimSolistene og Trondheim kammermusikkfestival.

Arbeidet som kunstnerisk tilrettelegger og impresario startet i 1988, da hun avbrøt doktorgradsarbeidet for å arbeide for TrondheimSolistene.[6] Hun var daglig leder for ensemblet i perioden 1988–1994, og var sentral i arbeidet med å etablere det internasjonalt, og med å få det inn på Statsbudsjettet.[6]

I 1988–2006 var hun manager og daglig leder for Oslo Camerata, i 1995–2002 for Vertavokvartetten og i 1987–2012 manager for fiolinisten Marianne Thorsen.

I 1996 etablerte Levine-Humm et eget firma, BLH Artists Management.[7]

Pr. 2015 er hun manager for blant andre fiolinisten Arve Tellefsen, pianisten Tor Espen Aspaas og pianoduoen Dena Piano Duo.[8]

Nidarosdomen[rediger | rediger kilde]

I Nidarosdomen har Bea Levine-Humm vært engasjert som innsamlingsleder i forbindelse med restaurering av begge orglene. Hun har vært styreleder i Nidaros domkor (1989)[9] og en tid vært daglig leder for «Musikk i Nidarosdomen», etter at hun hadde sørget for at det ble etablert en prøveordning med en slik stilling. Det var også hennes bedrift at det etterhvert ble bevilget offentlige midler til opprettelse av dette som en permanent stilling.[8] Hun hadde selv stillingen i prøveperioden, frem til det ble en fast stilling.[2]

I 1988 påtok hun seg oppgaven som innsamlingsleder for å skaffe til veie menighetens andel i forbindelse med restaurering av barokkorgelet, Wagnerorgelet.[10] En million kroner skulle samles inn. Etter støttekonserter, kampanjer, søknadsbrev og symbolsk salg av orgelpiper, ble målet nådd, og orgelet sendt til restaurering i 1994.

I forbindelse med at orgelet ble innviet våren 1995, arrangerte hun, sammen med domorganist Per Fridtjov Bonsaksen en ukes barokkorgelfestival.[11] Planen var at festivalen skulle bli et årvisst arrangement,[12] men den neste ble ikke arrangert før i 1997, i forbindelse med tusenårsjubileet for Trondheims grunnleggelse.[13] En tredje barokkfestival, med utgangspunkt i Wagnerorgelet, ble arrangert i Bach-året 2000. Bea Levine-Humm var prosjektleder for alle tre festivalene.[14]

I 2013 påtok hun seg igjen oppgaven som innsamlingsleder for menighetens andel, ti millioner, etter at Trondheim kommune hadde garantert for 43 av de 53 millionene som trengtes til restaurering av hovedorgelet i kirken, Steinmeyerorgelet, og til innkjøp av nytt kororgel. I 2012 var det blitt fremmet forslag om at regjeringen skulle ta sin del av finansieringen, men regjeringen så den gangen på orgelet som et menighetsorgel, og bevilgningen uteble.[15]

Levine-Humm sto i spissen for mange ulike arrangementer for å skaffe de manglende millionene, fra støttekonserter til «tiggerbrev», men det viktigste arbeidet var nok å overbevise sentrale myndigheter om den nasjonale betydningen av orgelet i nasjonalhelligdommen. Etter forhandlingene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2014, bevilget regjeringen seks millioner til restaureringsarbeidet.[16]

Det nyrestaurerte Steinmeyerorgelet ble offisielt innviet under feiringen av grunnlovsjubileet i mai 2014.[17]

Olavsfestdagene[rediger | rediger kilde]

Bea Levine-Humm har hatt ulike oppgaver i forbindelse med festivalen Olavsfestdagene i Trondheim. Sin første jobb som kulturarbeider og arrangør hadde hun for Olaf T. Ranum og «Olavsdagene i Trondheim» (senere Olavsfestdagene) fra 1979.[6]

Ettersom Olavsfestdagene arrangeres om sommeren, var det tidligere problematisk å skaffe et tilstrekkelig antall kvalifiserte sangere til å fremføre større kirkemusikalske verk. Etter initiativ fra Per Fridtjov Bonsaksen ble Nordisk kor-uke og Kor Olavsfestdagene[18] etablert i 1980. Bea Levine-Humm var med som administrativ leder for prosjektet fra starten av. Hun etablerte og drev det på helårsbasis, mens Bonsaksen var kunstnerisk leder og dirigent, og hadde ansvar for innøvning. Dette var et prosjekt der sangere fra hele Norden ble tatt opp i prosjektkoret etter søknad, og oppholdt seg i Trondheim en ukes tid med seminarer, sangtimer, innøvning og fremføring av et stort korverk med orkester. Koret deltok også ved enkelte høymesser. Levine-Humm hadde det administrative ansvaret i de 21 årene prosjektet eksisterte, helt til det ble avviklet fra og med 2001.[19]

Fra 2009 til 2013 var hun prosjektleder for kammermusikk og klassisk program under Olavsfestdagene.[8]

Hun sitter i juryen for Arve Tellefsens Musikerpris, som årlig, fra 2010, blir tildelt unge musikere under Olavsfestdagene.[20]

Trondheim kammermusikkfestival[rediger | rediger kilde]

Bea Levine-Humm har spilt en viktig rolle i utviklingen av Trondheim kammermusikkfestival («Kamfest»).[21] Hun satt i styret for festivalen fra begynnelsen i 1996 til 2000, da hun gikk over til å sitte i festivalens kunstnerisk råd.[22]

Fra samme år (2000) har hun vært sentral i etablering og utvikling av Trondheim International Chamber Music Competition and Academy (TICC og TICA) som arrangeres under festivalen. Hun var prosjektleder for TICC og TICA fra starten i 2000 t.o.m. 2008.[23]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Hun er æresmedlem av Trondheim kammermusikalske selskap og ble i 2013 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for norsk musikkliv».[24]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Informasjon om kunstnere hun representerer
  2. ^ a b Mørkved (22. april 2013)
  3. ^ (no) Oria-post for avhandlingen. (Ikke fulltekst)
  4. ^ Henvisning til omtale av de årlige karnevalene i Sveits, tidligere i Rolfsens artikkel
  5. ^ Rolfsen (1995)
  6. ^ a b c Dugstad (2009)
  7. ^ BLHartists' nettsted
  8. ^ a b c Mørkved (19. april 2013)
  9. ^ Bye (1997), s. 138
  10. ^ Orgelet er «oppkalt» etter Joachim Wagner, som bygget det i 1741. Se Nidarosdomen.no om Wagnerorgelet Arkivert 5. oktober 2015 hos Wayback Machine.
  11. ^ Rolfsen, Rolf (22. mars 1995) «Stor dag i Nidarosdomen». I: Adresseavisen, s. 40
  12. ^ Rolfsen, Rolf (8. april 1995) «Godt over 5000 på orgelfestivalen». I: Adresseavisen, s. 28
  13. ^ Bonsaksen, Per Fr. «Norsk barokkfestival 1997». I: Norsk barokkfestival i Trondheim 12.–16. april 1997. (Program)
  14. ^ Programheftene, bl.a. Barokkfestivalen i Trondheim 6.–10. mai 2000
  15. ^ Mørkved, Tone (21. mai 2014) «Ber Staten ta sin del av orgelregningen». I: Adresseavisen, s. 31
  16. ^ Mørkved, Tone (4. juni 2014) «Staten snur i orgelsaken». I: Adresseavisen. (Les i fulltekst)
  17. ^ NRK om innsamling og innvielse
  18. ^ Det første året het koret «Kor Olavsjubileet», fordi det i 1980 var 950-årsjubileum for slaget på Stiklestad. Deretter fikk det navnet «Kor Olavsdagene», og fra 1993 «Kor Olavsfestdagene». Se: Mørkved (2012), s. 160
  19. ^ Mørkved (2012), s. 160, 161 og 251
  20. ^ «Olavsfestdagenes informasjon om prisen (og juryen) for 2014». Arkivert fra originalen 1. oktober 2015. Besøkt 27. september 2015. 
  21. ^ Kamfest om Beas betydning for Kamfest, TICC og TICA Arkivert 22. april 2016 hos Wayback Machine.
  22. ^ KAMFESTs informasjon om organisasjonen
  23. ^ om TICC og TICA Arkivert 28. september 2015 hos Wayback Machine.
  24. ^ Kongehusets kunngjøring av tildelingen

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Bye, Astrid S. ... [et al.] (1997) Festskrift : Nidaros domkor, Nidarosdomens oratoriekor : 50 år 1946–1996. Trondheim, [korene]. (e-bok fra bokhylla.no)
  • Dugstad, Bodil Skjånes (2009) «Hvor er Bea???». I: Kammertoner, årg. 10, nr. 4, upaginert
  • Levine-Humm, Beatrix (2014) «Lang tradisjon for innsamling til orgler i Nidarosdomen!». I: Steinmeyerorglet i Nidaros Domkirke : fra skandale til klenodium. Trondheim, NDRs restaureringsarbeiders forlag. ISBN 978-82-7693-204-1
  • Mørkved, Tone (19. april 2013) «Kulturstrateg i det stille». I: Adresseavisen, s. 26
  • Mørkved, Tone (22. april 2013) «Et helt liv for musikken». I: Adresseavisen, s. 4–5
  • Mørkved, Tone (2012) Med øks og lilje : Olavsfestdagene gjennom 50 år. Trondheim, Tapir. ISBN 978-82-519-2892-2
  • Mørkved, Tone (15. februar 2014) «Står på for orgelet». I: Adresseavisen, s. 6–7
  • Rolfsen, Rolf (1. april 1995) «Tåler ikke likegyldighet». Portrettet, UKE-Adressa, s. 4–5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]