Barbu prestegjeld
Barbu prestegjeld var et prestegjeld i Aust-Nedenes prosti tilhørende Aust-Nedenes prosti. Det omfattet sogn i Arendal kommune i Agder fylke, og hovedkirken var Barbu kirke.
Barbu prestegjeld og dets sogn er nå en del av Arendal kirkelige fellesråd, som er underlagt Aust-Nedenes prosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Ved kgl. res. 2. mars 1742 ble det vidløftige Holt prestegjeld delt i to, Østre Moland prestegjeld, med Tromøy som eget sognekall, Tromø sogn. Delingen trådte i kraft 30. juni 1747. Tromø sogn omfattet også en bred stripe på fastlandet langs Tromøysund. Dette ble igjen ved kgl. res. 11. september 1877 delt i tre: Barbu, Tromø og Østre Moland.[1]
Distriktet med Barbu sognet fra gammelt av til Tromøy som var anneks til Holt prestegjeld. Før 1878 utgjorde Barbu sammen med Stokken "Tromø sogns fastland". Det var imidlertid en lang og tungvint kirkevei ut til Tromøy kirke. Det medførte at på vanlige søndager søkte folk fra Barbu til den gamle Arendal kirke, hvilket ble dermed ofte altfor liten. Det ble følgelig et økende krav at "Tromø sogns fastland bør få sin egen kirke!". Et forslag om å bygge en kirke midt mellom Barbu og Saltrød ble nedstemt. Resultatet ble to kirker, en i øst (Stokken kirke) og en for de vestlige deler (Barbu kirke) av det som var Tromø sogns fastland.[2]
Ved kgl.res. av 11. september 1877 ble det bestemt at Barbu skulle være eget prestegjeld og herred, gjeldende fra 1. januar 1878. Samtidig ble det vedtatt at Stokken skulle være anneks under Østre Moland. [3] Området lå utenfor Arendals bygrense og var et typisk forstadsområde, med villabebyggelse og eldre tett bebyggelse. Barbu kirke var i 1878 under oppførelse, og sto ferdig 1880. Prestegjeldets grenser var fra starten identisk med herredet (kommunen). Barbu kirke lå øst i byen, mens de vestre bydeler – som også hørte til menigheten – hadde kortere vei til byens kirke, Trefoldighetskirken. Allerede fra 1. januar 1902 ble Barbu innlemmet som en del av byen Arendal, og ble med det den mest kortlivede kommune i landet. Prestegjeldets grenser kunne da justeres, slik at de vestre bydeler i Strømsbu ble lagt til Trefoldighet prestegjeld.
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[4] Prestene ansettes ikke lenger i prestegjeldet, men i prostiet. Menighetene består som før. Barbu prestegjeld avløses av Barbu menighet.
Kirkesogn[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Prestegjeld og sogn i Aust-Agder, arkivverket.no
- ^ Johan Werner Oftedal (1930). Barbu kirke 50 år. Vestlandske Tidende [s.n.] s. 13.
- ^ Barbu kirke 100 år. Menighetsrådet. 1980. s. 5.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- J.W. Oftedal, Sven Oftedal (1930). Barbu Kirke 50 år. 17. september 1880 – 17. september 1930. Arendals Bogtrykkeri.