Båndtvang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
artikkelen inngår i
«serien om tamhunden»
Myndelgosml.svg
Flag of Norway.svg
Andre artikler om hunder
Generelle artikler
Artikler om brukshundtyper
Artikler om hundegrupper
Artikler om hunderaser
Artikler om hundesport
Artikler om hundeforeninger
Artikler om hundeskoler
Lister over hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste
Kyststien inn til Moutmarka på Tjøme, som er en del av Færder nasjonalpark, er merket med skilt om båndtvang fra 1. april til 15. oktober

Båndtvang for hunder er en bestemmelse som reguleres av lov om hundehold, kapittel 2, §6. Hundelovens bestemmelser om båndtvang er nærmere beskrevet i Justisdepartementets rundskriv nr. G-17/2003 om hundeloven.[1]

I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at den ikke jager eller forvolder skade på storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo.

Bestemmelsen gjelder i hele Norge, og kun noen hunder i aktiv tjeneste (for eksempel gjeterhunder, politihunder og lignende) blir på visse vilkår unntatt fra den (se hundeloven kapittel 2, § 9).

Utvidet båndtvang[rediger | rediger kilde]

I tillegg til ovennevnte alminnelige eller ordinære båndtvang, gir Hundeloven § 6 hjemmel for at den enkelte kommune kan vedta forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet:

  • «a) i og i tilknytning til boligområder og handleområder,
  • b) i parker, på gravplasser, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon,
  • c) på og ved bestemt angitte turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser,
  • d) i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur- og rekreasjonsområder,
  • e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute, eller
  • f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet».

Da Stortinget behandlet hundeloven uttalte Justiskomiteen at «komiteen [mener] at § 6 annet ledd bokstav a og c må skjerpes for å unngå overdreven bruk av båndtvang» og innarbeidet et nytt ledd i § 6 tredje ledd: «Båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde».[2]

I Justisdepartementets rundskriv om hundeloven heter det bl.a. at «I hundeloven har kommunene fått en omfattende og klart definert myndighet til å gi forskrifter. ... I kommuner der hundeholdere jevnt over forholder seg lojalt til lovens generelle aktsomhetskrav og generelle regler om sikring av hund, vil det være lite behov for lokale utfyllende forskrifter»[1]

Ekstraordinær båndtvang[rediger | rediger kilde]

Kommunen kan også gi midlertidig forskrift om at hunder skal holdes i bånd «under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet», jfr. Hundeloven §6f. Dette kalles ekstraordinær båndtvang og innføres typisk ved ekstraordinære snøforhold. Ekstraordinær båndtvang kan bare innføres i de områder av kommunen hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde, og må opphøre straks forholdene tilsier det. Innføring av ekstraordinær båndtvang kan påklages til statsforvalteren.

Hundeholdets omfang og betydning[rediger | rediger kilde]

Det finnes mange hunder i Norge - eksakt tall er imidlertid ikke tilgjengelig. Landbruksdepartementet la i 2019 til grunn at det finnes om lang 560 000 hunder i Norge.[3]

Da Stortinget behandlet hundeloven uttalte Justiskomiteen blant annet: «Hundehold er en viktig del av mange menneskers liv, og hunden tjener en rekke nyttige og sosiale formål ... Hunden tjener en viktig funksjon i fremme av psykisk og fysisk helse. Den bidrar til økt livskvalitet i forbindelse med friluftsliv, jakt og fritidsaktiviteter. Hundens rolle som sosial kamerat eller "menneskets beste venn" kan ikke undervurderes. ... Hundehold er en viktig og positiv del av manges liv».[2]

Dyrevelferdsloven[rediger | rediger kilde]

Dyrevelferdsloven § 23 stiller krav om at «Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel».[4] Hunders behov for mosjon faller inn under denne bestemmelsen. Naturlig adferd for en hund er å løpe løs, ikke gå i bånd. Det er ordinær båndtvang i Norge nesten fem måneder hvert år (1. april til 20. august). Det er derfor viktig for hundenes mulighet til å få dekket sine naturlige behov, at det ikke innføres utvidet båndtvang som det ikke kan dokumenteres behov for.

Landbruks- og matdepartementets Forskrift om velferd for småfe (§ 27) pålegger dyreeier «ansvar for at småfe på utmarksbeite hentes hjem i god tid før det ventes frost eller snøfall om høsten».[5] Det er derfor ikke hjemmel for å vedta båndtvang av hensyn til "husdyr på beite" for tidsrom hvor det kan forventes «frost eller snøfall».

Dispensasjoner fra båndtvangen[rediger | rediger kilde]

Kommunene kan gi dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene for særlige bruksformål, for eksempel for førerhunder og servicehunder for funksjonshemmede. Likeledes kan kommunene gi dispensasjoner fra båndtvangen for avgrensede formål og områder, for eksempel for dressurkurs og jaktprøver eller lignende.

Med tillatelse fra grunneier kan også kommunene legge ut bestemte områder som såkalte dressurområder, der hundene fritt får gå løse dersom de følges på forsvarlig måte.

Kommunale bestemmelser om båndtvang[rediger | rediger kilde]

Da Hundeloven ble utredet, vurderte Justisdepartementet behovet for godkjenning og særlige klageregler for fastsetting av kommunale forskrifter vedr. båndtvang, men konkluderte med at: «Rettssikkerhetshensyn gjør seg heller ikke mer gjeldende på dette området enn på andre områder der kommunene har myndighet til å gi forskrifter. De generelle forvaltningsrettslige reglene i forvaltningsloven og kommuneloven bør gjelde her som normalt på andre livsområder uten utfyllende særregler».[6] Ettersom muligheten for å påklage kommunale bestemmelser om utvidet båndtvang er svært begrenset, har flere kommuner fattet vedtak om båndtvang, og det har vært strid om disse vedtakene har vært i strid med loven.[7] Dette gjelder særlig båndtvang «der husdyr beiter» og båndtvang i skiløyper.

Utvidet båndtvang i skiløyper[rediger | rediger kilde]

Hundeloven § 6 gir hjemmel for å vedta båndtvang «på og ved bestemt angitte ... merkede skiløyper», forutsatt at «hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning».

Omstridte vedtak i Ål kommune[rediger | rediger kilde]

I 2015 vedtok Ål kommune «Forskrift om hundehald» hvor det i § 3 sto: «Det er bandtvang i maskinpreparerte løyper heile skisesongen». I Lovlighetskontroll datert 23. august 2018 vedtok Fylkesmannen i Buskerud å oppheve denne bestemmelsen. Fylkesmannen i Buskerud skriver i sin Lovlighetskontroll (side 7) blant annet: «Fylkesmannen er av den oppfatning at det ikke er hjemmel i Hundeloven til å fastsette båndtvang på generelt grunnlag i hele kommunen. ...Det må spesifiseres hvilke løyper det dreier seg om. Tidsmessig avgrensning av båndtvangen vil også kunne være relevant, ut fra lovens ordlyd om at bruk av båndtvang ikke må skje i større grad enn nødvendig, og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas».

Kommunestyret i Ål reviderte i møte 17. januar 2019 «Forskrift om hundehald», hvor det blant annet står at «Det er bandtvang i maskinpreparerte skiløyper frå 15. desember til 1. april.» Substansielt er kommunestyrets vedtak identisk med den bestemmelsen som Fylkesmannen i Buskerud opphevet, og i lovlighetskontroll datert 20. juli 2019 vedtok Fylkesmannen i Oslo og Viken å oppheve denne bestemmelsen. Fylkesmannen i Oslo og Viken skrev i sin lovlighetskontroll (side 3-4) blant annet: «Kommunen (vil ikkje) kunne forskriftsfeste bandtvang for alle turstiar, turvegar etc. under eitt, men må spesifisere kva for stiar, løyper etc. det dreier seg om, og på kva for del av strekninga bandtvangen skal gjelde. ... Føresetnaden bak regelen er at behovet for bandtvang skal vurderast reelt for kvar enkelt strekning, og ikkje for heile løypenettet el.l. over eitt».

Utvidet båndtvang av hensyn til husdyr på beite[rediger | rediger kilde]

Vedtak i Bergen[rediger | rediger kilde]

Bystyret i Bergen kommune vedtok i 2008 at «I Bergen kommune skal hunder holdes i bånd der husdyr beiter i perioden 1. april til 31. oktober».[8] Begrunnelsen var at «beiting i de klassiske fjellområdene skjer i liten grad etter 1. oktober. Imidlertid kan det være en etterbeitesesong, som ofte kan vare noe lenger». Hundeloven gir ikke hjemmel for å vedta båndtvang av hensyn til en mulig «etterbeitesesong», og bestemmelsen var følgelig ugyldig.

Bystyret i Bergen vedtok i 2015 å endre forskriften til: «I Bergen kommune skal hunder holdes i bånd der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter i perioden 1. april til 31. oktober».[9] Endringen medførte at kommunens forskrift er i samsvar med Hundelovens bestemmelser, forutsatt at betydningen av båndtvang «der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter» presiseres.

I brev datert 21. januar 2019 presiserer Bergen kommune at forskriften innebærer at «båndtvang gjelder i tiden storfe, sau, geit eller hest normalt går ut, og er ment å fange opp den ordinære beitesesongen. Den kan ikke benyttes som grunnlag til å utvide båndtvangen til perioder der noen dyr unntaksvis går ute på beite. Med andre ord gjelder båndtvangen når storfe, sau, geit eller hest faktisk beiter. I perioden fra 20. august til 31. oktober må hundefører gjøre en konkret vurdering av hvorvidt det er husdyr som beiter der hunden skal slippes».

Denne presiseringen er i samsvar med hundeloven, og gjelder i samtlige kommuner, uavhengig av lokal forskrift. En kommunal forskrift er kun gyldig i den grad bestemmelsene har hjemmel i hundeloven. Utvidet båndtvang av hensyn til husdyr på beite gjelder kun i den «den ordinære beitesesongen». Når sauesankingen er gjennomført, er det slutt på båndtvang, men det generelle aktsomhetskravet i hundeloven § 3 gjelder året rundt. Hundeeiere må derfor fortsatt utvise aktsomhet når hunden slippes.

Norsk Kennel Klubs oversikt over båndtvangbestemmelser[rediger | rediger kilde]

NKK har utarbeidet en oversikt over båndtvangsbestemmelser i samtlige norske kommuner, som bl.a. viser kommuner som har forskrifter NKK mener kan være i strid med loven og lovens intensjon. Det er flere årsaker til at forskrifter kommer i strid med lovverket. De kan være for omfattende, som helårs båndtvang i hele kommunen.[10]

Ringsaker kommunes informasjonsskriv[rediger | rediger kilde]

Ringsaker kommune utarbeidet i 2016 et informasjonsskriv om kommunens forskrift om båndtvang, som oppsummerer hundelovens hjemmel for å vedta båndtvang av hensyn til husdyr på beite og båndtvang i skiløyper.[11] Kommunen har egne bestemmelser om båndtvang der husdyr beiter: «I Ringsaker er det utvidet båndtvang i områder der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter fra 1. april til og med 31. oktober. Den ordinære båndtvangen, som gjelder i øvrige områder, opphører 20. august. Innsanking av beitedyr skal normalt være avsluttet den andre helga i september. Når beitedyra er sanket inn kan hunder gå løs. Hundeeier plikter å selv sette seg inn i når beitesesongen er avsluttet, og må være oppmerksom på at det fortsatt kan være igjen dyr. Hundefører må i en slik situasjon, som alltid når hunden er løs, ha kontroll på hunden sin, jfr. hundelovens paragraf 4».[12]

Skade på beitedyr voldt av hund[rediger | rediger kilde]

Justisdepartementets forarbeider til hundeloven representerer den mest omfattende kartlegging av hunder og hundehold i Norge. I kapittel 2.2 av Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) Om lov om hundehold gjennomgikk Justisdepartementet «skader voldt av hunder».[6] Basert på innspill fra Norges Jeger- og Fiskerforbund skrev departementet at det for hele tiårsperioden 1980-1989 var blitt rapportert om 525 tilfeller av ulykker hund/sau, hvor i alt 659 hunder var innblandet. Husky, schæfer og elghund sto for vel 70 % av involverte hunder der hunderasen var kjent. Justisdepartementet konkluderte med at

«(s)elv om tallmaterialet er usikkert, kan det tyde på at trusselen fra hund er liten sammenliknet med de naturlige farene som sau og lam, og vel også tamrein, møter når de er på beite. Sett i forhold til det store omfanget av hundehold, blir nok skadetallene påvirket av en utbredt bevissthet blant hundeholderne om at de aller fleste hunder potensielt utgjør en risiko for sau, og begrenses ved bevisste forebyggende tiltak, f.eks. el-dressur for å få hunden til å vike unna for sau. Samlet sett viser opplysningene at hundeholdet neppe har særlig betydning for den irregulære avgangen av vilt og husdyr, sammenliknet med andre skadeårsaker. Det er samtidig grunn til å understreke at opplysningene sier lite om hundens betydning som uromoment i forhold til vilt og husdyr, f.eks. i forbindelse med kalving, trekk av rein og annet. Heller ikke sier tallene noe om i hvor mange tilfeller hund jager dyr uten at dyret drepes eller skades».

Dyrebeskyttelsen i Norge publiserte på sine nettsider en artikkel der det står at det i mars 2019 var registrert omtrent 937 232 voksne sauer i Norge:

«I 2019 var det omtrent 102 000 sau og lam som ikke kom hjem igjen etter beitesesongen. Mange av disse dyrene blir aldri funnet og dødsårsaken er dermed vanskelig å fastsette. I 2019 var det 17 566 sauer og lam som ble erklært drept av rovdyr og førte til erstatning. Det gjenstår da over 84 600 dyr som dør av andre, både kjente og ukjente, årsaker».[13]

Lovrevisjon[rediger | rediger kilde]

Høsten 2020 varslet Landbruks- og matdepartementet (LMD) at departementet hadde gjennomgått hundeloven og så «behov for å endre hundeloven for bedre å balansere sikkerhetsaspektet opp mot dyrevelferd og hundeeieres rettsikkerhet».[14] LMD hadde identifisert flere deler av hundeloven som det skulle arbeides videre med:

  • Sikring av tilstrekkelig lik praktisering av forskriftshjemlene i hele landet.
  • Mer fleksibel adgang til å gjøre unntak for reglene om båndtvang. Det vurderes derfor om dette bør kunne fastsettes i forskrift.
  • Presisering av ordlyden og definisjon av ulike begreper som gir føringer for virkemiddelbruken. Dette for å tydeliggjøre rettstilstanden og gjøre det enklere for politiet å bruke hjemlene på en hensiktsmessig måte.
  • Vurdering av kostnader i forbindelse med forvaring av hunder under klagebehandling av avlivningsvedtak.
  • Vurdering av hjemmelen til å registrere personer som har blitt ilagt forbud mot å holde hunder opp mot reglene i GDPR.

LMD ønsket også å utarbeide en veileder til hundeloven for å tydeliggjøre innholdet i de ulike bestemmelsene, og dermed bidra til en bedre etterlevelse og en mer enhetlig praktisering av bestemmelsene. LMD opplyste at departementet tok sikte på at endringsforslag skulle sendes på høring våren 2021, og at en lovproposisjon skulle fremmes for Stortinget våren 2022.

Brudd på båndtvangsbestemmelsene[rediger | rediger kilde]

Overtredelse av båndtvangsbestemmelsene kan straffes med bøter og fengsel inntil 1 måned, jfr. hundeloven § 28.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Rundskriv med kort oversikt over de viktigste reglene i hundeloven (Rundskriv om hundeloven Lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven)))». 012041-250016 (norsk). Justis- og politidepartementet. 20. januar 2004. Besøkt 11. mai 2021. 
  2. ^ a b «Innstilling fra justiskomiteen om lov om hundehold (hundeloven) : 21. Komiteens merknader». Stortinget (norsk). 23. mai 2003. Besøkt 11. mai 2021. 
  3. ^ «Overføring av ansvar for hundeloven». Regjeringen.no (norsk). Landbruks- og matdepartementet. 6. mars 2019. Besøkt 11. mai 2021. 
  4. ^ «Lov om dyrevelferd - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 18. mai 2021. 
  5. ^ «Forskrift om velferd for småfe - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 18. mai 2021. 
  6. ^ a b «Ot.prp. nr. 48 (2002-2003) Om lov om hundehold (hundeloven)». 012001-050062 (norsk). Justis- og politidepartementet. 28. mars 2003. s. 78. Besøkt 18. mai 2021. 
  7. ^ «Lokale båndtvangsforskrifter: Flere kommuner trosser hundeloven». Jakt & fiske. 22. mai 2020. Besøkt 18. mai 2021. 
  8. ^ «Forskrift om båndtvang for hund, Bergen kommune, Hordaland (FOR-2008-02-25-466)». lovdata.no. Lovdata. Besøkt 18. mai 2021. 
  9. ^ «Forskrift om båndtvang m.m. for hund, Bergen kommune, Hordaland (FOR-2015-02-18-316)». lovdata.no. Lovdata. Besøkt 18. mai 2021. 
  10. ^ «Båndtvang - oversikt». www.nkk.no (norsk). Norsk Kennel Klub. Besøkt 18. mai 2021. 
  11. ^ «Informasjon om lokal forskrift om båndtvang» (PDF). Ringsaker kommune : Rådmannen. 24. oktober 2016. 
  12. ^ Håland, Jeanette Sandbæk (28. oktober 2016). «Feilinformerte om båndtvang». Ringsaker Blad (norsk). Besøkt 18. mai 2021. 
  13. ^ «Tap av sau på beite». Dyrebeskyttelsen Norge. Besøkt 16. mai 2021. 
  14. ^ «Starter arbeidet med endring av hundeloven». Regjeringen.no (norsk). Landbruks- og matdepartementet. 29. oktober 2020. Besøkt 18. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]