August Weismann

August Weismann
Født		Friedrich Leopold August Weismann 17. jan. 1834 Frankfurt
Død		5. nov. 1914 (80 år) Freiburg im Breisgau
Beskjeftigelse		8 oppføringer Biolog, zoolog, genetiker, universitetslærer, lege, skribent, evolusjonsbiolog, botaniker
Embete		Geheimeråd
Utdannet ved		Georg-August-Universität Göttingen
Doktorgrads- veileder		Rudolf Leuckart
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen
Medlem av		10 oppføringer Royal Society (1910–), Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Kungliga Vetenskapsakademien, Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1909–), Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund, Det østerrikske vitenskapsakademiet, Bayerische Akademie der Wissenschaften (1884–), Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1897–), National Academy of Sciences (1913–), Accademia delle Scienze di Torino (1905–)
Utmerkelser		Darwinmedaljen (1908), Cothenius-Medaille (1876), Darwin–Wallace Medal (1908), Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1894), utenlandsk medlem av Royal Society (1910)
August Weismann på Commons

Friedrich Leopold August Weismann (født 17. januar 1834 i Frankfurt am Main, død 5. november 1914 i Freiburg i Breisgau) var en tysk biolog. Ernst Mayr rangerte ham som den nest mest notable evolusjonsteoriker i det 19. århundre, etter Charles Darwin.

Weismann fremsatte "kimplasmateorien" (germ plasm theory), som sier at (hos noen flercellete organismer) vil nedarving kun foregå ved kimplasma, det vil si kjønnsceller (gameter) som eggceller og sædceller. Andre celler i kroppen — somatisk celle — er ikke del av arvestoffet. Effekten er enveis: Kjønnsceller produserer somatiske celler, og flere kjønsceller; kjønnscellene er ikke påvirket av noe som de somatiske cellene lærer eller noen egenskaper som kroppen tilegner seg i livet. Genetisk informasjon kan ikke passere fra soma til germ plasma og videre til neste generasjon. Dette kalles Weismannbarrieren.

Denne ideen, hvis den stemmer, utelukker nedarving av tilegnede egenskaper som foreslått av Jean-Baptiste Lamarck, og som Charles Darwin regnet som svært sannsynlig årsak til naturlig seleksjon. Endelig bevis for dette ville faktisk bestå i at overføring av somatisk til kjønnscelle faktisk ikke virker. Weismann, som ikke kjente til kompleksiteten til moderne genetisk teori, var ikke i stand til å bevise dette.

Weismannbarrieren er ofte forvekslet med Sentrale dogme til molekylbiologi som feilaktig er hevdet å være en gjentagelse Weismanns ide av Francis Crick. Det sentrale dogme hevder faktisk at DNA lager DNA og RNA kopier i en organisme, men RNA kan ikke lage DNA. Dette har vist seg ikke å stemme. De to ideene er sammenkoblet fordi nedarving av ervervede egenskaper, hvis det forekommer, forutsetter modifikasjon av DNA i gametene, eller kjønnsceller, og en måte dette kan skje på er ved kopiering fra RNA. Men det ville være feil å anta at dette er den eneste måten, og de to ideer er ganske forskjellige, akkurat som for naturlig seleksjon og Lamarckisme ikke er i konflikt, siden naturlig seleksjon bare utgjør halvparten av Darwins evolusjonsteori, mens den andre halvdelen er genetisk endring, en mekanisme som for en stor del var et mysterium for Darwin, som ikke kjente til tilfeldig mutasjon eller dets årsaker.

På tross av disse observasjonene, ideen om Weissmanbarrieren er sentral for det som nå er den generelt aksepterte teori om evolusjon, den Moderne evolusjonssyntese. I henhold til denne teorien forekommer variasjoner fra tid til annen i individer i en populasjon på grunn av genetiske mutasjoner som forekommer i noen grad naturlig, ved å kopiere feil, men kan også forårsakes av kjemikalier kjent som mutagener eller ved ioniseringsstråling, spesielt røntgenstråling eller kosmisk stråling. Noen variasjoner er gunstigere enn andre, slik at gjennom denne indirekte prosess, hjulpet av de videre prosesser av crossing over, og assortative mating, endres genetisk struktur til en gruppe som formerer seg gradvis. Etter Weismanns syn er denne relativt tilfeldige prosessen av mutasjoner, som må foregå i gametene (eller stamceller som lager dem), den eneste årsak til forandring for naturlig seleksjon. Weismann var en av de første biologer til å avvise soft inheritance fullstendig.

Weismanns ideer ble fremsatt før gjenoppdagelsen av Gregor Mendels arbeid, og selv om Weismann var tvilende til Mendelisme, oppdaget yngre arbeidere raskt denne sammenhengen.

Weismann er svært anerkjent i dag. Ernst Mayr regnet ham for å være den viktigste utviklingstenker mellom Darwin and utviklingssyntesen around 1930-40 (Mayr 1982).