Athena Parthenos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
votivskulptur reflekterer en type gjenopprettet Athena Parthenos: Romersk tid, andre århundre e.Kr., Nasjonalmuseet i Athen.

Athena Parthenos (gresk Ἀθηνᾶ Παρθένος; bokstavelig «Athene Jomfruen») var tittelen på en veldig stor kryselefantinskulptur av den greske gudinnen Athene av skulptøren Fidias. Den har fått navn etter en epitet (tilnavn) for gudinnen selv, og det sto i Parthenon i Athen. Et antall kopier og replikaer, og verker inspirert av den, har blitt gjort både i antikken og i moderne tid.

Athena Parthenos var den mest berømte kultbilde av Athene[1], betraktet som en av de største kunstnerisk prestasjoner av den mest feirede skulptør i antikkens Hellas. Fidias begynte sin verk en gang rundt år 447 f.Kr.[2] Tyrannen Lachares fjernet gullplatene av statuen i år 296 f.Kr. for å betale sine tropper, og bronsen ble sannsynligvis gjort til mynter deretter. Den ble ødelagt av en brann en gang rundt 165 f.Kr., men reparert.[3] Den fortsatte å stå i Parthenon på 400-tallet e.Kr. inntil den kan ha gått tapt i ytterligere en brann. Det er opptegnelse som nevner at det var i Konstantinopel900-tallet.[4]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den antikke historikeren Pausanias har beskrevet statuen:

«...Statuen i seg selv er gjort elfenben, sølv og gull. På midten av hjelmen hennes er det gitt en likhet med sfinks... og på begge sider av hjelmen er relieffer av griffer... Statuen av Athene er oppreist, med en tunika som nær ned til føttene, og på hennes bryster er hodet Medusa gjort i elfenben. Hun holder en statuett av Seier på omtrent fire alen høy, og i den andre hånden et spyd; ved hennes føtter ligger et skjold og nær spydet er en slange. Denne slangen vil være Erichthonius. På sokkelen er Pandoras fødsel gjort i relieff».[5]

Athena Parthenos avbildet som generell type, dog ikke dens karakter og kvalitet, kan bli skjønnsmessig vurdert fra dens bilde på mynter[6], og dens reproduksjoner i minatyrskulpturer, slike som votivgaver, og i representasjoner på graverte edelsteiner.[7]

Athenes hode skråner noe framover. Hun står med hennes venstre hånd hvilende på det opprette skjoldet. Hennes venstre kne er noe bøyd, tyngden er noe flyttet over på hennes høyre fot. Hennes chiton (klesdrakt) er strammet om midjen ved et par slanger og deres haler er knyttet om ryggen hennes. Lokker av hår spiraler ned på gudinnens brystplate. Nike (= Seier) på hennes utstrakte hånd har vinger; om det var en støtte under den i Fidias’ original har blitt mye diskutert[8]; bevis i bevarte versjoner er selvmotsigende. Den nøyaktige posisjonen til et spyd, ofte utelatt, er heller ikke fullstendig avgjort, om det ble holdt i krumt i Athenes høyre arm eller støttet av en slangene mot skjoldet.

Skulpturen ble satt sammen på en kjerne av tre, dekket med formete bronseplater som igjen ble dekket av gullplater som kunne fjernes, og gudinnens ansikt og armer var gjort av elfenben. Gullet veide 44 talenter, tilsvarende rundt 1100 kg, noe som innebar en betydelig del av Athens rikdom[9]

Kopier i antikken[rediger | rediger kilde]

Støpeformen i gips av Athenes skjold, Strangfordsamlingen, British Museum.

Votivfiguren Varvakeion (se illustrasjon over) er den ene av to versjoner av Athena Parthenos som er betraktet som mest trofast utført i henhold til originalen; den andre er den ufullførte Lenormant Athena, også i Hellas' nasjonal arkeologiske museum i Athen.

  • Varvakeion Athena er en romersk kopi i marmor fra det andre århundre og er huset i Hellas’ nasjonale arkeologiske museum i Athen. Den ene av to versjoner av Athena Parthenos som betraktes som mest trofast utført i henhold til originalen.
  • Lenormant Athena, ufullført, fra det andre til det tredje århundre, også i Hellas’ nasjonal museum i Athen. Den ene av to versjoner av Athena Parthenos som betraktes som mest trofast utført i henhold til originalen.
  • En annen kopi er huset i Louvre, Paris[10]
  • Ytterligere en kopi er i Museo Nazionale Romano i Roma, Italia.
  • Statuens skjold alene (Strangfordsamlingen, British Museum, se illustrasjon til høyre).[11]

Replika i Nashville, USA[rediger | rediger kilde]

En moderne replika gjort av Alan LeQuire står i en reproduksjon av Parthenon-kopien i Nashville, Tennessee, i USA. LeQuire, født i Nashville, ble gitt oppdraget å gjenskape den greske kultstatuen. Hans verk ble modellert fra beskrivelser gitt av originalen. Den moderne utgaven tok åtte år å fullføre, og ble avduket for offentligheten den 20. mai 1990.

Den moderne utgaven av Athena Parthenos er betydningsfull på grunn av dens målestokk og den oppmerksomhet som ble gitt til å gjenskape Fidias’ verk. Statuen gir en ekstra dimensjon av realisme til den gjenskapte byggverket Parthenon da dennes østlige rom (naos) var kun en tom hall før statuen ble avduket. Den reproduserte Athena Parthenos gir besøkende et visst inntrykk av at de er på innsiden av et antikt helligsted.

Den nye Athena Parthenos er gjort av en sammensetning av gips og sement og en jording av fiberglass. Hodet ble satt sammen over en armering av aluminium, og den nedre delen er gjort i stål. Fire bjelkeverk formet som en «H» hviler på en betongstruktur som er forlenget ned gjennom Parthenons gulv og i kjelleretasjen nedenfor til grunnfjell for å støtte det massive tyngden fra statuen. LeQuire gjorde hver av de 180 støpeformene av gipspaneler for å gjøre statuen lett nok til at de kunne bli løftet av en person og festet til stålarmaturet.

  • Nashvilles Athene er 12,8 meter høy og er således den største innendørs statue i den vestlige verden.
  • Statuetten av Nike på Athenes høyre hånd er 1,9 meter høy.
  • Det er elleve slanger representert på Athenes brystplate, armbånd og belte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Athena Parthenos ble avbildet i samtidig relieffer som feiret athenske avtaler og for det neste et og et halvt århundre ble den andre halvparten av mynter til hellenistiske monarker fremmet sine hellenistiske forbindelser med å avbilde Athena Parthenos, se Williams, Hector: «An Athena Parthenos from Cilicia» i Anatolian Studies 27 (1977, ss. 105-110), p 108f.
  2. ^ Andrew Stewart antyder året 446.
  3. ^ Dinsmoor, W. B.: «The repair of the Athena Parthenos» i American Journal of Archaeology 38 (1934) ss 93-106.
  4. ^ Richter, Gisela: Sculpture and Sculptors of the Greeks, s. 220 med antikke referanser, notert ved Gorham P. Stevens, «Concerning the Parthenos» Hesperia 30.1 (Januar 1961, ss. 1-7) s. 2.
  5. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, Bok I, 24.5–7. Oversettelse gjort av Wikipedia
  6. ^ Lacroix, L.: Les reproductions des statues sur les monnaies gracques (Liège) 1949, ss. 266-281.
  7. ^ Leipen 1971.
  8. ^ Gisela Richter besluttet at var ikke støtte og oppsummerte diksusjonen i «Was there a vertical support under the Nike of the Athena Parthenos?» Studi in onore... Calderini e Paribeni (Milano) 1956, ss. 147-154.
  9. ^ Eddy, S.: «The gold in the Athena Parthenos» i Merican Journal of Archaeology ss. 107-111.
  10. ^ Athéna armée du type «Athéna Parthénos»
  11. ^ Fragment of a marble shield

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Leipen, N. Athena Parthenos (Toronto) 1971.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Athena Parthenos – bilder, video eller lyd