Silkeurt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Asclepias)
Hopp til navigering Hopp til søk
Silkeurt
Asclepias cordifolia
Asclepias cordifolia
Vitenskapelig(e)
navn
:
Asclepias
L.
Norsk(e) navn: silkeurt
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Divisjon: karplanter
Klasse: blomsterplanter
Orden: søteordenen
Familie: gravmyrtfamilien
Underfamilie: Asclepiadoideae
Antall arter: ca. 140
Habitat:
Utbredelse: Amerika
Arter:

Silkeurt (Asclepias) er ei planteslekt i gravmyrtfamilien. Den ble tidligere regnet til svalerotfamilien.

Artene er flerårige urter med opprett vekst, som ofte er forvedet ved basis. Bladene er motsatte eller kransstilte med kort bladstilk. Blomstene sitter mange sammen i en skjermlignende kvast. Kronen er dypt splittet, og det er en bikrone med fem fliker. Polliniene henger ned. Frukten er en spindelformet belgkapsel med mange silkehårete frø.[1]

Asclepias i snever betydning er utbredt med omtrent 130 arter i Nord- og Mellom-Amerika inkludert Karibia. Det er også om lag seks arter i Sør-Amerika. Mange afrikanske arter ble regnet til slekta, men de er nå flyttet til andre slekter. Det gjelder blant annet Gomphocarpus sinaicus fra Sinai og Negev- og Judeaørkenene.[2] Noen amerikanske Asclepias-arter er naturalisert i Europa og andre steder.[3]

Plantene inneholder giftige glykosider som virker på hjertet eller nervesystemet. Flere ulike grupper av insekter har likevel spesialisert seg på å ete dem. Mange av insektene bevarer giftstoffene i kroppen, har sterke varselfarger og inngår i systemer med müllersk mimikry. De vanligste er de oransje og svarte åmene til monarksommerfuglen og andre arter i slekta Danaus, oransje bladlus, de oransje og svarte tegene Oncopeltus fasciatus og Lygaeus kalmii, den oransje og svarte bladbillen Labidomera clivicollis, de røde og svarte trebukkene i slekta Tetraopes, den metallisk blå bladbillen Chrysochus cobaltinus og den hårete, oransje og svarte åmen til bjørnespinneren Euchaetes egle. Koevolusjon kan ha skjedd mellom Tetraopes og Asclepias ettersom de ulike billeartene ser ut til å være spesialisert på hver sin Asclepias-art.[4][5][6]

Flere arter dyrkes som prydplanter i hager. De er også litt brukt som nytteplanter, spesielt rosesilkeurt (Asclepias syriaca). Frøhårene isolerer godt og brukes i puter og som fôr i vinterjakker. Plantene er også blitt brukt til å produsere fiber, søtstoffer og gummi. Indianerne brukte silkeurt som medisinplante, og Carl von Linné kalte slekta Asclepias etter legeguden Asklepios.[7]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Asclepias». Flora of China. Besøkt 9. februar 2018. 
  2. ^ M. Fishbein m.fl. (2011). «Phylogenetic relationships of Asclepias (Apocynaceae) inferred from non-coding chloroplast DNA sequences». Syst. Bot. 36 (4): 1008–1023. ISSN 1548-2324. doi:10.1600/036364411X605010. 
  3. ^ K. Marhold (2011). «Asclepias». Apocynaceae – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 9. februar 2018. 
  4. ^ D. Hadley (8. januar 2018). «7 Insects Commonly Found on Milkweed». ThoughtCo. Besøkt 9. februar 2018. 
  5. ^ A. Agrawal (2017). Monarchs and Milkweed: A Migrating Butterfly, a Poisonous Plant, and Their Remarkable Story of Coevolution. Princeton University Press. ISBN 9780691166353. 
  6. ^ B.D. Farrell (2001). «Evolutionary assembly of the milkweed fauna: cytochrome oxidase I and the age of Tetraopes beetles». Mol. Phylogenet. Evol. 18 (3): 467–478. ISSN 1055-7903. PMID 11277638. doi:10.1006/mpev.2000.0888. 
  7. ^ V. Blaine (21. oktober 2015). «Beyond butterflies: The many uses and benefits of milkweed plants». DailyHerald. Besøkt 9. februar 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]