Arturo Labriola

Arturo Labriola
Født	Arturo Labriola; 21. jan. 1873; Napoli
Død	23. juni 1959 (86 år); Napoli
Beskjeftigelse	Politiker, samfunnsøkonom, journalist, fagforeningsperson, skribent
Embete	Medlem av Italias senat (1st Legislature of Italy, 1948–); ordfører; medlem av Italias grunnlovsforsamling (1946–1948); minister of Labor and Social Security of the Kingdom of Italy (1920–1921); medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (24th Legislature of the Kingdom of Italy, 1913–1919); medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (25th Legislature of the Kingdom of Italy, 1919–1921); medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (26th Legislature of the Kingdom of Italy, 1921–1924); medlem av Kongeriket Italias deputertkammer (27th Legislature of the Kingdom of Italy, 1924–1929) ;
Parti	Partito Socialista Italiano
Nasjonalitet	Italia (1946–1959); Kongedømmet Italia (1873–1946)
	Arturo Labriola på Commons

Arturo Labriola (født 21. januar 1873 i Napoli i Italia, død 23. juni 1959) var en italiensk revolusjonær syndikalistisk og sosialistisk politiker og journalist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Labriola studerte jus og meldte seg inn i Det italienske sosialistparti i 1895, der han ble ledende innen partiets revolusjonære fløy – til forskjell fra Filippo Turati.^{[trenger referanse]} Etter å ha støttet opptøyene i 1898 måtte han flykte fra Italia for å unngå arrest.^{[trenger referanse]}

Han returnerte til Italia i 1900, og i 1902 begynte han å utgi en ukeavis ved navn Avanguardia Socialista. Den ble sentral for den italienske revolusjonære syndikalisme.^{[trenger referanse]}

Senere reviderte han sitt syn. Han trakk sin støtte til revolusjonsideene og ble marxistisk reformist.^{[trenger referanse]} Han ble innvalgt i det italienske parlament som uavhengig deputert.

Han var positiv til Italias inntreden i første verdenskrig og ble arbeidsminister under den siste av Giovanni Giolittis regjeringer (1920).

Som motstander av fascismen måtte han i landflyktighet til Frankrike etter at Benito Mussolini kom til makten. Han vendte hjem først i 1935, og gjorde tjeneste som utpekt senator i den konstituerende forsamling for den nye italienske republikk.

Verker[rediger | rediger kilde]

La teoria del valore di C. Marx, Studio sul III libro del Capitale (1899)
Riforme e rivoluzione sociale (1904, 1906)
Karl Marx, L'Économiste, Le Socialiste (1910)
Storia di dieci anni (1910)
La guerra di Tripoli e l'opinione socialista (1912)
Spiegazioni a me stesso

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it, besøkt 22. februar 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35005^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-946d98bfed142b5660d057b92604a54a889734f3-1] Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it, besøkt 22. februar 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-610a67410f89e7a39b22b0e14a22b4396d3f3f69-2] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-55bff19457344f1f3a88566dfd69799aaf60bd26-3] Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35005^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]