Artilleribataljonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Artilleribataljonen
Artbnlogo.JPG
Basisdata
Motto: Gjør rett, frykt ingen
Land: Norge
Overordnet enhet: Brigade Nord
Type: Bataljon
Størrelse: Ca. 180 ansatte og 380 soldater
Hovedkvarter: Setermoen leir
Artilleribataljonen
Operativt oppdrag:
Rolle: artilleri
Norsk ildledervogn av typen NM-201
M109A3GNM på Setermoen i Troms

Artilleribataljonen er den norske Hærens artillerikapasitet.

Hovedvåpenet til bataljonen er M109A3GNM, det største våpenet i Hæren per i dag. Bataljonen består av ca. 180 ansatte og 380 soldater. Artilleribataljonen står til enhver tid på nasjonal beredskap til krisehåndtering, og leverer offiserer, elementer og avdelinger til operasjoner i utlandet. Avdelingen utdanner også artillerijegere, som har i oppgave å innhente informasjon om mål for artilleriild.

Det norske artilleriets historie begynner med etableringen av Det Norske Artillerie Corps i 1685.[1]

Oppdrag[rediger | rediger kilde]

Artilleribataljonen oppgave er å[2]

  • gi ildstøtte til landoperasjoner gjennom artilleri, flystøtte og bombekaster.
  • levere personell til nasjonal beredskap og operasjoner i utlandet.
  • I tillegg avgis kompanier til bataljonsstridsgruppene rundt Telemark bataljon og Panserbataljonen.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Bataljonen består av fem batterier og bataljonsstaben.

  • Bataljonsstab
  • Batteri Olga
  • Batteri Nils
  • Batteri Piraya (Rena leir) - vervede mannskaper
  • Stabsbatteriet
  • Lokaliseringsbatteriet

Batteri Nils, Batteri Olga og Batteri Piraya er kanonbatterier, med M109A3GNM som hovedvåpen, og stiller med tung ild. Batteri Piraya betjener 81 mm bombekaster i tillegg til M109A3GNM, og er en del av Hærens hurtige reaksjonsstyrke. Lokaliseringsbatteriet består av WLS (Weapon Locating System - også kjent som ARTHUR: ARTillery HUnting Radar) som ved hjelp av radarer kan spore utgangspunktet til krumbaneild, og artillerijegere som henter inn informasjon om potensielle mål og leder tung ild fra rør-, rakett-, skipsartilleri og fly. Stabsbatteriet støtter bataljonen med blant annet ammunisjon, forsyning, reparasjon, sanitet, kommandoplass og kommunikasjon. I tillegg utdanner batteriet soldater til vakt og sikring.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artilleriet 300 år: 1685-1985. [Oslo]: Norsk artilleritidsskrift. 1985. 
  2. ^ Artilleribataljonen, forsvaret.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]