Artilleribataljonen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Artilleribataljonen
Artbnlogo.JPG
Basisdata
Motto:Gjør rett, frykt ingen
Land:Norge
Overordnet enhet:Brigade Nord
Type:Bataljon
Størrelse:Ca. 180 ansatte og 380 soldater
Hovedkvarter:Setermoen leir
Artilleribataljonen
Operativt oppdrag:
Rolle:artilleri
Norsk ildledervogn av typen NM-201
M109A3GNM på Setermoen i Troms

Artilleribataljonen er den norske Hærens artilleriavdeling.

Hovedvåpenet til bataljonen er M109A3GNM, det største våpenet i Hæren per i dag. Bataljonen består av ca. 180 ansatte og 380 soldater. Artilleribataljonen står til enhver tid på nasjonal beredskap til krisehåndtering, og leverer offiserer, elementer og avdelinger til operasjoner i utlandet. Avdelingen utdanner også artillerijegere, som har i oppgave å innhente informasjon om mål for artilleriild.

Det norske artilleriets historie begynner med etableringen av Det Norske Artillerie Corps i 1685.[1]

Oppgave[rediger | rediger kilde]

  • Utdanne soldater og mannskaper til Brigade Nord.
  • Gi ldstøtte til landoperasjoner gjennom artilleri, flystøtte og bombekaster.[2]

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Batteri Nils, Batteri Olga og Batteri Piraya er kanonbatterier, med M109A3GNM som hovedvåpen, og stiller med tung ild. Batteri Piraya betjener 81 mm bombekaster i tillegg til M109A3GNM, og er en del av Hærens hurtige reaksjonsstyrke. Lokaliseringsbatteriet består av WLS (Weapon Locating System - også kjent som ARTHUR som ved hjelp av radarer kan spore utgangspunktet til krumbaneild, og artillerijegere som henter inn informasjon om potensielle mål og leder tung ild fra rør-, rakett-, skipsartilleri og fly (Joint Terminal Attack Controller). Stabsbatteriet støtter bataljonen med blant annet ammunisjon, forsyning, reparasjon, sanitet, kommandoplass og kommunikasjon. I tillegg utdanner batteriet soldater til vakt og sikring.

Bataljonen består av fem batterier og bataljonsstaben.

  • Bataljonsstab
  • Batteri Olga - (artilleri, ildledere, JTAC og stab)
  • Batteri Nils (artilleri, ildledere og stab)
  • Batteri Piraya (Rena leir) - (artilleri, ildledere og stab)
  • Stabsbatteriet (garnison, kommandoplass, ammunisjon/forsyning, reparasjon, sanitet, vakt og sikring og stab)
  • Lokaliseringsbatteriet (artillerijegere, JTAC, radar og stab)

Kanonbatteriene[rediger | rediger kilde]

Kanonbatteriene er bygd opp likt og har som hovedoppgave å levere artilleriild for Brigade Nord. I tillegg stiller de ildledertropper til manøveravdelingene Panserbataljonen, Telemark bataljon og 2.bataljon. Batteri Petter er en helprofesjonalisert avdeling man kan søke seg til etter førstegangstjenesten og de er en del av Hærens Hurtige Reaksjonsstyrke (HRS). Batteri Nils og Olga er vernepliktsavdelinger.

Kanontroppen[rediger | rediger kilde]

Kanontroppen består av 4 kanonlag som operer kanonene som er oppsatt med M109A3GNM. Med sin 155mm er M109 Hærens kraftigste våpen og det krever 5-6 mann for å operere en kanon.

Ildledertroppen[rediger | rediger kilde]

Ildledertroppene er artilleriets øyne i fremste linje. De opererer sammen med kampstyrkene i Tmbn, Pbn og 2. bn, der de anbefaler bruken av artilleriild samt leder skytingene. Ildledertroppene i batteri Petter og Nils er oppsatt på pansrede ildledervogner som benytter avansert optikk (termisk og laser) for å lokalisere mål på lang avstand og deretter sende info om målet til kanonene.

Ildledertroppen i Olga støtter lett-infanteriet til 2.Bn og er oppsatt på '6-hjuling' og snøscooter. I tillegg operer de ofte til fots med bærbar optikk for mållokalisering.

Stabstroppen[rediger | rediger kilde]

Stabstroppen er en allsidig tropp, ansvarlig for oppsett og drift av batteriets kommandoplass, rekognosering av stillinger og etterforsyning av batteriet i felt. Kommandoplassens primærfunksjon er å ta imot Ildledertroppens måldata, regne disse om til skytedata og sende de ut til kanontroppen.

Rekognoseringslagets oppdrag er å rekognosere og lede kanonene og kommandoplassen inn i sine stillingsområder. Troppens forsyningselement er ansvarlig for etterforsyning av batteriets behov for proviant, ammunisjon, drivstoff og forbruksartikler.

Stabstroppen er oppsatt med lettpansret kommandovogn (NM198), beltevogn (BV206DN6), feltvogn (MB240) og lastevogn Scania (P93).

Lokaliseringsbatteriet[rediger | rediger kilde]

Lokaliseringsbatteriet er sensoravdeling med ildledelse som primæroppdrag, og er spesialisert for å kunne planlegge, koordinere og integrere indirekte ild fra alle typer sjø-, luft- og landbaserte plattformer i støtte til landoperasjoner.

Batteriet består av tre tropper, hhv. artillerijegertroppene Alfa og Bravo, samt artillerilokaliseringstroppen Charlie[3]. De enkelte underenhetene i Lokaliseringsbatteriet jobber primært alene, men øver også på samvirke med andre enheter i Hæren og Forsvaret for øvrig. Batteriet utgjør også en vesentlig bidragsyter til brigadens etterretninger, ved å fremskaffe detaljert informasjon om fiendens lokalisering, styrker, kapasiteter, bevegelser og moral. Lokaliseringsbatteriet har vært involvert i flere utenlands operasjoner både på Balkan og i Afghanistan.

Alfatroppen[rediger | rediger kilde]

Alfatroppen er en artillerijegertropp bestående av vernepliktige soldater. Troppen er spesielt trent og utrustet for å utføre bekjempning og overvåkningsoppdrag bak fiendens linjer.

Soldatene selekteres gjennom et opptak i begynnelsen av verneplikten.

Bravotroppen[rediger | rediger kilde]

Bravotroppen består av vervede soldater, som operer som profesjonelle artillerijegere. De vervede patruljene har også kapasitet for å lede ild fra fly gjennom sertifiserte Joint Terminal Attack Controllers (JTAC).

For å kunne bli en del av Bravotroppen må en ha gjennomført førstegangstjeneste.

Charlie-troppen[rediger | rediger kilde]

Charlie-troppen består av fire såkalte WLR (Weapon Locating Radar) av typen ARTHUR (Artillery Hunting Radar) hvor oppdraget er å lokalisere og kontrabeskyte fiendens artilleri. Radarene opererer som del av troppen, i et system.

Alle enheter er oppsatt på BV206. Troppen er preget av teknologisk avansert materiell, og består av både vervede og vernepliktige lag.

Stabsbatteriet[rediger | rediger kilde]

Stabsbatteriet har som hovedoppgave å understøtte kanonbatteriene med essensiell spesialkompetanse innenfor forsyning og lederstøtte. Batteriet er organisert med tropper som har hvert sitt unike fagansvar.

Kommandoplasstroppen[rediger | rediger kilde]

Kommandoplasstroppen er ledelsesstøtte for Artilleribataljonen. Troppen består av en kommandoplass seksjon og en reléseksjon fra bataljonens kommandoplass ledes alle operasjoner i artilleriet og viktigst av disse er selve artilleriskytingene.

Ammunisjons- og forsyningstroppen[rediger | rediger kilde]

Ammunisjons- og forsyningstroppen er avdelingen som sørger for logistikk støtte til bataljonen. Troppen sørger for at kanonene og de andre troppene til enhver tid har nok mat, drivstoff og ammunisjon til å drive striden.

Reparasjonstroppen[rediger | rediger kilde]

Reparasjonstroppen reparerer alle typer kjøretøy og annet materiell i bataljonen, og har både vervede og vernepliktige. Troppen består av tre typer reparasjonslag: tårnreparasjon, skrogreparasjon og kombireparasjon.

Tårnreparasjon fokuserer på selve kanonen og sørger for at den til enhver tid virker. Skrogreparasjon består i å holde alle de pansrede kjøretøyene i bataljonen i god stand, mens kombireparasjonslaget reparer alle mindre kjøretøy og annet småmateriell.

Sanitetstroppen[rediger | rediger kilde]

Sanitetstroppen driver bataljonens hjelpeplass samt at de har ambulanser som sørger for evakuering av syke og sårede. Alle soldatene får tung utdanning innen sanitetsfaget med hovedvekt på skadebehandling.

Troppen støtter med sanitetskapasitet til all tjeneste og man får derfor oppleve mye variert gjennom året.

Garnisonstroppen[rediger | rediger kilde]

Garnisonstroppen ivaretar garnisonelle tjenester for hele Setermoen leir.

Troppsstaben leder tjenesten i troppen og ivaretar soldatutdanningen. Servicelaget bemanner velferden, brannstasjonen, skytebaneadministrasjonen, idrettskontoret og presten med vernepliktige assistenter. Vaktlaget stiller vernepliktige vaktkommandører, avløsningsførere og vaktbilsjåfører til leirvakten som leder tjenesten i vakta etter føringer fra daghavende offiser.

Kampluftvernbatteriet[rediger | rediger kilde]

Kampluftvernbatteriet til Artilleribataljonen ble opprettet i juni 2018 på Setermoen, hvis oppdrag er å beskytte Hæren mot trusler fra luften.

I slutten av april 2019 ble materiellet overlevert til batteriet på Setermoen leir. Kampluftvernbatteriet skal på sikt også ha personell stasjonert på Porsangmoen i Finnmark.

Enhetene i det nye kampluftvernet blir seks ombygde M113-panservogner med IRIS-T-missiler og tre Humvee-feltvogner med AMRAAM-missiler fra NASAMS-systemet. [4][5]

Batteriet vil bestå av to systemer:

  • NASAMS 3 (forventet fullt operativt i 2021)
  • Short Range Air Defence, (SHORAD) IRIS-T (forventet fullt operativt i 2024).​[6]

Utdypende artikkel: Kampluftvernets historie

Nytt artilleri[rediger | rediger kilde]

Bataljonen vil i perioden 2020-2021 motta nye artillerivogner av typen K9 Thunder.

Utdypende artikkel: Det norske forsvarets utskifting av M109

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]