Arnulf av Lisieux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Arnulf av Lisieux, også nevnt som Arnold eller Arnoul, Lexoviensis eller Luxoviensis (født 1105/1109; død 31. august 1184) var en fransk biskop og betydelig politisk figur i Frankrike og England1100-tallet, særlig knyttet til kong Henrik II av England. Han var biskop av Lisieux i 1141. Han trakk seg fra sitt bispesete i 1181 og pensjonerte seg ved klosteret Saint-Victor i Paris hvor han døde.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Arnulf tilhørte en geistlig familie som støttet hans framgang i kirkens tjeneste. Hans onkel var biskop av Lisieux og hans eldre bror Jean de Neuville, biskop av Sées, var hans lærer, og han studerte senere kirkerett i Roma. Hans intellekt ga ham framgang og hans avhandling om seremoniens splittelse holdt han ved rådet i Tours i 1163. Han skrev i forsvar av pave Innocent II et brutalt brev mot biskop Gerard i Angoulême[1], en forkjemper av motpaven Anacletus II (Petrus Leonis).

I 1141 valgte kannikene ham til etterfølge hans bror ved bispesetet Lisieux. Han viste seg som en lidenskapelig reformator og som refser av prestenes utsvevende moral. I årene 11601170 begynte han gjenoppbyggingen av katedralen i Lisieux, og var nyskapende i å vedta at den nye byggingen skulle være i gotisk stil mens det øvrige Normandie ennå forble i den romanske.

Han fulgte kong Ludvig VII av Frankrike på hans korstog i 1147, og han var trofast mot pave Alexander III under hans splittelse. Han var en forkjemper for kong Henrik II i konflikten mellom kongen og Thomas Becket, og etter at sistnevnte ble drept fortsatte han å forsvare kongen overfor paven. I 1173 mistet han kongens gunst, og senere for tid også pave Lucius III. En del av tvisten med kongen var at han valgte å støtte Henrik IIs sønn Henrik den unge konge i dennes opprør mot sin far.

Mot slutten av sin embetstid lå han i konflikt med andre geistlige som anklaget ham for sløse med kirkens midler mens han selv mente at bispeverdigheten måtte gå hånd i hånd med rikdom og prakt. Han trakk seg fra sitt embete på grunn av alderdom og svekkelse, og pensjonerte seg ved klosteret St. Victor i Paris hvor han døde tre år senere.

Hans skrifter omfattet en samling med brev han skrev og en del poesi.[2]

Han var onkel til Hugh Nonant, biskop av Coventry fra 1185 til 1191.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Muratori, SS. RR. Ital., III, 423-432.
  2. ^ I Patrologia Latina, CC.
  3. ^ Spear: «The Norman Empire and the Secular Clergy» i Journal of British Studies, side 5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Arnulf of Lisieux, artikkel i Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.