Arnulf Strømme
| Arnulf Strømme | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. feb. 1902 | ||
| Død | 29. apr. 1977 (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Teolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Arnulf Marcellus Strømme (født 10. februar 1902 i Bergen, død 29. april 1977) var en norsk teolog og pedagog.
Strømme var sønn av Rasmus Annaniassen Strømme (1868–1949) og Bertha Honningsvåg (1865–1950). Han studerte ved Universitetet i Oslo og ble cand. theol. i 1928. Dessuten hadde han studieopphold i Strasbourg, Tübingen og Heidelberg. Han var lektor ved Berg skole i Aker fra 1937 til 1971.
Strømmes første avhandling (Die Gültigkeit der Religion, «Religionens gyldighet», 1932) behandlet et religionsfilosofisk emne. Senere skrev han om kulturproblemer, blant annet om Historiens problem (1946), Kulturens problem (1947) og Humanismens vesen (1948). Han skrev også om Henrik Ibsen (Ibsens tredje rike, 1950 og Strukturen i Ibsens dramer, 1951).
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Strømme ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1951.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. Land og kirke, 1974.