Arnold Berstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arnold Berstad
Født1940Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forsker, lege, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Arnold Berstad er en norsk medisinsk forsker og overlege. Han er professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Han arbeider som forsker ved Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.[1] Han har publisert 370 artikler, sitert omkring 11 000 ganger i PubMed-registrert medisinsk litteratur.[trenger referanse] Han har veiledet 35 doktorgradskandidater.[trenger referanse]

Tidlig forskerkarrière[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Stryn 1940 og vokste opp på gård som eldst av syv søsken. Etter medisinstudier og turnustjeneste startet han som vitenskapelig assistent hos Johannes Myren på Ullevål sykehus i 1968. Arnold var tidlig interessert i forskning på sår i mageslimhinne, trolig inspirert av hans farfar døde av blødende magesår.[trenger referanse] Han disputerte i 1971 ved Universitetet i Oslo på et arbeid om pepsin, et fordøyelses-enzym i magesekken. Hovedfunnet var at sekretin stimulerer pepsin og metodedelen av avhandlingen var på den tid et av de mest siterte arbeidene innen gastroenterologi.[trenger referanse]

På slutten av 1970-tallet etablerte Arnold et aktivt forskningsmiljø på fordøyelsessykdommer ved Lovisenberg sykehus hvor det utgikk til sammen 6 doktorgrader. Hovedfokus i forskningen var magesår (ulcus) og syre relatert til pasienter med fordøyelsesbesvær. Arnold introduserte begrepet "Erosive prepyloric changes" (EPC) som et av kardinalfunnene hos psienter med "non-ulcer dyspepsi".[trenger referanse]

Bergensperioden (1987-2005)[rediger | rediger kilde]

I 1987 reise Arnold til Haukeland sykehus i Bergen for å lede gastroseksjonen ved medisinsk avdeling og et professorat ved Universitetet i Bergen. Arnold fortsatte sitt engasjement for pasienter med fordøyelsessykdommer, knyttet til seg flere medarbeidere og på løpende både utgikk det avhandlinger om funksjonell dyspepsi, Helicobacter pylori, og reflux av magesyre til spiserøret. Bergensgruppen innførte en original forskningsstrategi der de benyttet kombinasjoner av ulike teknikker slik som ultralyd, dynamiske måltidsundersøkelser og endoskopier. Samarbeid med andre avdelinger slik som psykologi, mikrobiologi og informasjonsteknologi. Arnold var tidlige en pådriver for elektronisk journaler og samling av resultater i databaser. Dette gav rast fruktbare resultater, mange publikajsoner og fullførte doktorgradsprosjekter og internasjonal oppmerksomhet.[trenger referanse] Arbeidene om forbedret livskvalitet hos pasienter med magesår behandlet for infeksjon med Helicobacter pylori vakte spesielt mye internasjonal oppmerksomhet. Grunnlaget for opprettelsen av et nasjonalt kompetansesenter i gastroenterologisk ultrasonografi ble lagt og offisielt oppnevnt av departmentet i 2001[2].

Osloperioden (2005-2017)[rediger | rediger kilde]

Forskningen til Arnold har etter hvert dreid mer i retning av matoverfølsomhet, irritabel tarmsykdom og ME. Han var ansatt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus der han sammen med sentrale medarbeidere utviklet den nyopprettede forsknigsenheten ved sykhuset, Unger-Vetlesens Institutt (UVI). Han publiserte rundt 30 vitenskapelige artikler i løpet av perioden og veiledet en doktorand.

Berstad har i sin forskning og pasientbehandling fokusert særlig på mage- og tarmplager, herunder pasienter med diagnosen irritabel tarm (IBS).[3] Han har gjennom sin forskning sådd tvil om effekten av probiotika som har vært en standardbehandling for personer med ubalansert tarmflora.[4] Han har også lagt frem forskningsresultater som viser hvordan tarmen påvirker hjernen og psyken.[5] En mer kontroversiell hypotese han har fremsatt er at autisme skyldes ubalanse i tarmflora.[6]

Han har også forsket på diagnosene fibromyalgi og myalgisk encefalopati (ME).[7]

Sammen med Jan Raa har Berstad satset kommersielt på kosttilskuddet Calanus basert på fiskeolje utvunnet av raudåte.[8]

Priser[rediger | rediger kilde]

  • Æremedlem Norsk Gastroenterologisk forening
  • Beste foreleser klinisk medisin, Haukeland sykehus, UiB, 1992
  • Ærespris Scandinavian Journal of Gastroenterology 2002
  • Dr. Falchs pris for fremragende forskningsledelse 2002

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arnold Berstad». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  2. ^ «Nasjonal kompetansetjeneste for gastroenterologisk ultralyd». Helse Bergen (norsk). Besøkt 28. juni 2020. 
  3. ^ «Irritabel tarm-syndrom – et mikrobielt perspektiv». Tidsskrift for Den norske legeforening. 12. november 2013. 
  4. ^ «Sår tvil om mat med «snille» bakterier er bra for magen». forskning.no. 11. september 2018. 
  5. ^ «Deppa? Det kan faktisk skyldes magen din». Nordlys. 31. oktober 2015. 
  6. ^ «Forgiftet innenfra». forskning.no. 1. desember 2011. 
  7. ^ «- Dette kan behandle Irritabel tarm-syndrom». Dagbladet. 29. desember 2018. 
  8. ^ «Skala bygger verdens første industrielle prosessanlegg for raudåte». iLaks. 6. juni 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]