Apofeni
Apofeni er den menneskelige tilbøyeligheten til å se meningsfulle mønstre i tilfeldige data. Å se falske mønstre regnes som vesentlig kognitivt bias.
Begrepet tillegges nevrolog og psykiater Klaus Conrad. Conrad skrev i 1958 om schizofreni, og brukte det greske ordet «Apophänie» for å beskrive å oppleve underlig mening i omgivelsene. Han beskrev videre hvordan apofenien kan overta sanseinntrykket og bli en psykose.[1] Apofeni har etter hvert blitt samlebegrepet som benyttes om tendensen til å lete etter mønstre i tilfeldig informasjon.
Pareidoli
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Pareidoli
Pareidoli gjør at man for eksempel kan oppfatte ansiktstrekk på biler, figurer i skyer, eller dyreskikkelser i trestammer.[2] Kunstnere kan bruke effekten for å lage flertydige malerier. Fra tid til annen forekommer det notiser i massemedia eller andre fortellinger om personer som har sett bilde av Jesus eller jomfru Maria i en skive ristet brød eller en delt appelsin.[3]
Pareidoli kan også gjelde lyd, og man kan «gjenkjenne» telefonringing i dusjen eller høre «skjulte budskap» når man spiller musikk baklengs. Et annet eksempel er at man kan befinne seg i en stor folkemengde og tro at man hører sitt eget navn utydelig uttalt av mange i mengden.
Numerologi kan også bli gjenstand for pareidoli, ved at man finner "skjulte" tallmønstre som ikke er der.
Overtilpasning
[rediger | rediger kilde]Overtilpasning (engelsk: «over-fitting»), kan skje innen statistikk og maskinlæring, ved at man beskriver støyen i en kompleks modell i stedet for de underliggende dataene. Overtilpasning kan sammenlignes med et lydopptak av et symfoniorkester som spiller, der mikrofonen også fanger opp alle de andre lydene i lokalet. Når opptaket spilles av, kan tilhøreren misoppfatte musikken fordi de øvrige lydene stjeler oppmerksomheten.
David Leinweber påviste i 1995 at smørprisen i Bangladesh i en tiårsperiode hadde samme (75 %) utvikling som S&P 500-indeksen, og ved å legge inn produksjonen av ost og sau i USA «forklarte» hans «modell» 99 % av børsutviklingen.[4][5][6] I 2007 ble det publisert en artikkel som i ramme alvor hevdet at S&P 500-indeksen kunne forutsees på grunnlag av antallet ni-åringer i USA.[7] Overtilpasning gjør at det blir stor korrelasjon av data, og apofeni får enkelte til å tro at det må være en sammenheng mellom fenomener som i virkeligheten oppstår uten noen innbyrdes sammenheng.
Randomania
[rediger | rediger kilde]Parapsykologen David Luke mener at mens apofeni er å finne sammenhenger i meningsløse data, kan motsatsen, det vil si det å avfeie et opplagt mønster i et stort datasett som støy, kalles for "randomania".[8] Luke hevder at når mange drømmer om en hendelse som så skjer, kan det ikke avfeies som statistisk avvik, og viljen til å bortforklare mener han kan skyldes en frykt for det paranormale.[9]
«Gamblers fallacy»
[rediger | rediger kilde]«Gamblers fallacy» er et psykologisk begrep som brukes om troen på at tilfeldigheter er selvkorrigerende. Begrepet er hentet fra hasardspillenes verden, der gamblere tror at det å tape mange ganger øker muligheten for å vinne, eller at mange svarte roulettetall på rad øker muligheten for at neste tall vil bli rødt.[10] Nevrologisk forskning tyder på at risikoviljen øker som følge av tap, og at mekanismer i hjernen som vanligvis fører til læring og måloppnåelse, kan virke mot sin hensikt i møtet med tilfeldige data.[11]
I Norge økte turismen etter terrorangrepene 22. juli 2011, og en mulig forklaring er at økningen skyldtes at turister føler at det er mindre risiko for å bli utsatt for et nytt terrorangrep på et sted like etter at stedet har blitt rammet et stort terrorangrep.[12]
Synkronisitet
[rediger | rediger kilde]«Synkronisitet», fra Carl Gustav Jungs «Synchronizität», er ifølge Jung at meningsfulle hendelser skjer samtidig uten noen årsakssammenheng, men som likevel er forbundet. Jung skrev i 1952 om en vanskelig pasient som hadde drømt om en skarabé. Jung oppdaget da at et stort insekt satt i vinduskarmen, og han åpnet vinduet, fanget insektet og rakte skarabeen til pasienten. Slike samtidige hendelser, som ikke kan forklares med kausalitet, mente Jung skyldtes synkronisitet.[13]. I Norge har prinsesse Märtha omtalt synkronisitet positivt.[14] Skeptikere mener derimot at synkronisitet er en form for apofeni.[15]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2800156/
- ^ Faces, Faces Everywhere
- ^ https://www.psychologytoday.com/blog/reality-play/201207/being-amused-apophenia
- ^ STUPID DATA MINER TRICKS:OVERFITTING THE S&P 500[død lenke], David Leinweber
- ^ Stupid Data Miner Tricks: How Quants Fool Themselves And The Economic Indicator In Your Pants, David Leinweber
- ^ Apofeni på Blindern Arkivert 16. mars 2017 hos Wayback Machine.
- ^ Exact Prediction of S&P 500Returns
- ^ https://skeptissimma.wordpress.com/tag/overfitting/
- ^ EXPERIENTIAL RECLAMATION AND FIRST PERSON PARAPSYCHOLOGY, David Luke
- ^ TODAY'S GAMBLING MYTH: THE MONTE CARLO FALLACY
- ^ An fMRI study of risk-taking following wins and losses: Implications for the gambler's fallacy
- ^ Can terrorism make us feel safer? Risk perceptions and worries before and after the July 22nd attacks, Katharina Wolff, Svein Larsen
- ^ http://www.dinevibber.no/2009/09/synkronisitet-tilfeldige-hendelser-og-meningsfulle-sammentreff/
- ^ http://magasinetvisjon.no/nyheter/englenes-hemmeligheter/
- ^ http://skepdic.com/jung.html