Anypotactus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anypotactus
Anypotactus exilis, hode
Nomenklatur
Anypotactus
Schönherr, 1840
Populærnavn
bredsnutebiller[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieSnutebiller
Økologi
Antall arter: 7
Habitat: terrestrisk, på planter
Utbredelse: neotropisk
Inndelt i

Anypotactus er en slekt av snutebiller som vanligvis er lett kjennelige på at snuten er høyst dobbelt så lang som bred, og at antennene er knebøyde.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (4-10 millimeter), kraftige, vanligvis skjellkledte snutebiller med kort snute, oftest med kraftige, oppstående børster. Skjellene er oftest brunluge, men kan være metallisk grønne eller blå. Snuten er kort og bred. Lårene har en tann på undersiden.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene lever i jorden, av ulike slags røtter, mens de voksne billene gnager på blader og knopper av mange forskjellige planter. De voksne billene har et allsidig kosthold, og er sjelden knyttet til spesielle plantearter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gruppen er utbredt i den neotropiske økosonen fra Guatemala i nord til Bolivia i sør.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 
  2. ^ Schönherr, C.J. (1840). Genera et species Curculionidum, cum synonymia hujus familiae. Species novae aut hactenus minus cognitae, descriptionibus a Dom. Leonardo Gyllenhal, C. H. Boheman, et entomologis aliis illustratae, tomus sextus, pars prima. 6. Paris: Roret. s. 474 pp. 
  3. ^ Sharp, D.; Champion, G.C. (1911). Biologia Centrali-Americana. Insecta. Coleoptera. Volume 4. part 3. Rhynchophora. Curculionidae. London: R. H. Porter. s. 354 + pl. 15 pp. 
  4. ^ Schoenherr, C.J. (1840) Genera et species curculionidum, cum synonymia hujus familiae. Species novae aut hactenus minus cognitae, descriptionibus a Dom. Leonardo Gyllenhal, C. H. Boheman, et entomologis aliis illustratae. Tomus sextus. - Pars prima. Supplementum continens. Parisiis: Roret; Lipsiae: Fleischer, [2] + 474 pp.
  5. ^ Voss, E. (1932). «Unbeschriebene neotropische Curculioniden. I. (35. Beitrag zur Kenntnis der Curculioniden)». Revista de entomologia. Rio de Janeiro. 2: 33–43. 
  6. ^ a b Hustache, A. (1938). «Curculionides noveaux de l'Amérique méridionale. qui se trovent dans le Deutsches Entomologisches Institut. Deuxième note». Arbeiten über morphologische und taxonomische Entomologie aus Berlin-Dahlem. 5: 265–288. 
  7. ^ Faust, J. (1892). «Reise von E. Simon in Venezuela. Curculionidae. Pars prima». Stettiner Entomologische Zeitung. 53: 1–44. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]