Antonio Negri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Antonio Negri
AntonioNegri SeminarioInternacionalMundo.jpg
Født1. aug. 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
PadovaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Embete
  • Medlem av Deputertkammeret (1983–1987) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, Sorbonne, Universitetet i PadovaRediger på Wikidata
EktefelleJudith Revel
Parti Partito Radicale, Potere Operaio, Autonomia OperaiaRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia[5][8][1][13]Rediger på Wikidata
Påvirket avBaruch de Spinoza, Karl Marx, Gilles Deleuze, Michel Foucault, Félix Guattari

Antonio Negri (født 1. august 1933) er en italiensk sosiolog, kommunist og politisk filosof. Han er mest kjent for boken Imperiet som han skrev sammen med Michael Hardt.[14]

På 1960- og 1970-tallet var han en aktiv marxist. Som en av de mest populære autonomisme-teoretikerne har han publisert innflytelsesrike bøker som oppfordrer til en «revolusjonær bevissthet».[15]

På 1970-tallet ble han beskyldt for å ha tilknytning til venstreekstreme grupperinger som De røde brigader, en organisasjon som var involvert i attentatet mot den italienske statsministeren Aldo Moro i 1978. Dette resulterte til slutt i en fengselsdom på 30 år. Han sonet til sammen ti år.[16]

Negri flyktet til Frankrike, hvor han begynte å undervise ved Université de Vincennes og Collége International de philosophie, sammen med kjente franske teoretikere som Jacques Derrida, Michel Foucault og Gilles Deleuze. I 1997 vendte han tilbake til Italia hvor han godtok en avtale om redusert straff fra 30 til 13 år. Mange av hans mest innflytelsesrike bøker ble publisert under hans fengselsopphold. Nå lever han i Venezia og Paris.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Autorités BnF, BNF-ID 119175124, catalogue.bnf.fr, besøkt 9. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000027899, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3625, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id negri-antonio[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119063492, portal.dnb.de, besøkt 9. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ NLP-identifikator A19518080, mak.bn.org.pl, besøkt 9. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n79100667, id.loc.gov, besøkt 9. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b urn.bn.pt, PTBNP-ID 606317, besøkt 9. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Toni Negri torna e va a Rebibbia «Io, ultimo giapponese che si arrende»», publisert i L'Unità, utgitt 2. juli 1997[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «TRA FUGHE, PENTITI E BEFFE UN PROCESSO LUNGO UN ANNO», publisert i la Repubblica, utgitt 30. mai 1984[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Toni Negri ottienela semilibertà», publisert i la Repubblica, utgitt 5. august 1999[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Adnkronos, «TONI NEGRI: IN CARCERE PORTERA' LEOPARDI», utgitt 30. juni 1997[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 8988003, plus.cobiss.si, besøkt 9. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Antonio Negri – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 7. april 2018. 
  15. ^ Wilhelmsen, Fredrik (2011). Utvidelse av kampsonen : Det revolusjonære subjekt hos Herbert Marcuse og Michael Hardt og Antonio Negri (norsk). Norge. 
  16. ^ Rognlien (20. september 2014). «Beskyldt, mistenkt eller dømt». Klassekampen (norsk). 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]