Antonio Negri

Antonio Negri
Født	1. aug. 1933; Padova
Død	16. des. 2023 (90 år); Villejuif
Beskjeftigelse	Filosof, politiker, samfunnsøkonom, sosiolog, skolelærer, skribent, statsviter, essayist, dramaturg, politisk filosof, kriminell
Embete	Medlem av Deputertkammeret (9th Legislature of Italy, 1983–1987) ;
Utdannet ved	École normale supérieure; Universitetet i Padova
Ektefelle	Judith Revel
Parti	Partito Radicale (1983–1987); Potere Operaio (1967–1973); Autonomia Operaia (1973–1979); Partito Socialista Italiano (1956–1963); Democracy in Europe Movement 2025 (2016–)
Nasjonalitet	Italia
Medlem av	Azione Cattolica (1950–1956)
Påvirket av	Baruch de Spinoza, Karl Marx, Gilles Deleuze, Michel Foucault, Félix Guattari
	Antonio Negri på Commons

Antonio Negri (1933–2023) var en italiensk sosiolog, kommunist og politisk filosof. Han er kjent for boken Imperiet som han skrev sammen med Michael Hardt.^[9]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Venstreorientert politikk[rediger | rediger kilde]

Antonio Negri ble kommunist 1953–1954 da han tilbragte et år på en kibbutz i Israel. Kibbutzen var utformet etter teorier om sionistisk sosialisme og alla de som bodde der var jødiske kommunister.^[10]

I 1950-årene ble han med i Gioventù Italiana di Azione Cattolica (GIAC) og siden i det internasjonale sosialistpartiet. Han var redaktør i tidskriftet Quaderni Rossi, som virket for å gjeninnhente Karl Marx fra sosialismen.^[11]^[12] I 1969 var han med på å grunnlegge Potere Operaio (Arbeidermakt) og var en ledende skikkelse i autonomiabevegelsen.

I 1960- og 1970-tallet var han en aktiv marxist. Som autonomisme-teoretiker publiserte han innflytelsesrike bøker som oppfordrer til en «revolusjonær bevissthet».^[13]

Fengselsdom[rediger | rediger kilde]

På 1970-tallet ble han beskyldt for å ha tilknytning til venstreekstreme grupperinger som De røde brigader, den organisasjon som stod bak kidnappingen og drapet av den italienske statsministeren Aldo Moro i 1978. Dette resulterte til slutt i en fengselsdom på 30 år. Han sonet til sammen ti år.^[14]

Negri flyktet til Frankrike, hvor han begynte å undervise ved Université de Vincennes og Collége International de philosophie, sammen med kjente franske teoretikere som Jacques Derrida, Michel Foucault og Gilles Deleuze.

I 1997 vendte han tilbake til Italia hvor han godtok en avtale om redusert straff fra 30 til 13 år. Mange av hans mest innflytelsesrike bøker ble publisert under hans fengselsopphold. Han levde på senere år i Venezia og Paris.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b Autorités BnF, BNF-ID 119175124, catalogue.bnf.fr, besøkt 9. september 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 16. januar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000027899, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3625, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ la Repubblica, «Toni Negri è morto, il leader di Autonomia Operaia è deceduto nella notte a Parigi. Il ministro Sangiuliano: “Fu cattivo maestro”», besøkt 16. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119063492, portal.dnb.de, besøkt 9. september 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Negri, Antonio», PTBNP-ID 606317, besøkt 9. september 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 8988003, plus.cobiss.si, besøkt 9. september 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Antonio Negri – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 7. april 2018.
^ Ganahl, Rainer. «Marx is still Marx: Antonio Negri». Semiotext(e) (engelska). Arkivert fra originalen 30. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2013.
^ Kumm 2002, s. 148
^ Fagerström 2020, s. 273
^ Wilhelmsen, Fredrik (2011). Utvidelse av kampsonen : Det revolusjonære subjekt hos Herbert Marcuse og Michael Hardt og Antonio Negri (norsk). Norge.
^ Rognlien (20. september 2014). «Beskyldt, mistenkt eller dømt». Klassekampen (norsk).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Toni Negri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Antonio Negri på Internet Movie Database

[hash-6ae16ee0099809a0bcc5a362a42b123869f6c4a3-1] Autorités BnF, BNF-ID 119175124, catalogue.bnf.fr, besøkt 9. september 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-557b81cbb45efc33b8c7e4ca174baee26f107489-2] r des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 16. januar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-74860d8a435f5b90083529549378cde08f5a7c83-3] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000027899, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-00fa72fda594cb8c1599abc5bc904231cc319a33-4] Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3625, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-df977a8ecaa5badd2fa1047e379a8297e8dd84d8-5] Repubblica, «Toni Negri è morto, il leader di Autonomia Operaia è deceduto nella notte a Parigi. Il ministro Sangiuliano: “Fu cattivo maestro”», besøkt 16. desember 2023^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9f0ff608ed358fe1ab68026b19420ab2a2246ee0-6] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119063492, portal.dnb.de, besøkt 9. september 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9acbeaf524bd46a1457d4b85a8e8738d883974e1-7] «Negri, Antonio», PTBNP-ID 606317, besøkt 9. september 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fd8e6d800adeac71e85bfba71f9e96460ca23d69-8] CONOR.SI, CONOR.SI-ID 8988003, plus.cobiss.si, besøkt 9. september 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[9] «Antonio Negri – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 7. april 2018.

[10] Ganahl, Rainer. «Marx is still Marx: Antonio Negri». Semiotext(e) (engelska). Arkivert fra originalen 30. oktober 2013. Besøkt 28. oktober 2013.

[11] Kumm 2002, s. 148

[12] Fagerström 2020, s. 273

[13] Wilhelmsen, Fredrik (2011). Utvidelse av kampsonen : Det revolusjonære subjekt hos Herbert Marcuse og Michael Hardt og Antonio Negri (norsk). Norge.

[14] Rognlien (20. september 2014). «Beskyldt, mistenkt eller dømt». Klassekampen (norsk).

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]