Hopp til innhold

Anton Aure

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anton Aure
Født15. jan. 1884[1]Rediger på Wikidata
Fræna kommune
Død18. juli 1924[1]Rediger på Wikidata (40 år)
BeskjeftigelseRedaktør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Anton Magnus Aure (født 15. januar 1884 i Fræna i Romsdal, død 18. juli 1924) var en norsk boksamler og bibliograf. Han er mest kjent for å ha skrevet de tre første bindene av Nynorsk boklista, en bibliografi over litteratur på nynorsk.

Anton Aure var av bondeslekt. I ungdommen ble han grepet av målsaken, men begynte først 24 år gammel på lærerskolen i Volda. Han forlot skolen i 1911, og var siden lærer mange steder på Vestlandet. Ved siden av skolearbeidet var han en ivrig boksamler, og samlet opplysninger til en stor nynorsk bibliografi. I 1919 ble han statsstipendiat, og kunne arbeide i universitetsbiblioteket. I 1924 døde han bare 40 år gammel, etter lang tids sykdom. Han var gift to ganger; først med Hallgerd Malmfrid Kristensdatter Røsok (1887–1913) og deretter med Marta Johanne Aadna (1898–1919) fra Mælum, men begge hustruene og en datter, døde fra ham etter kort tid.[2]

I 1918 begynte Aure å utgi et nynorsk månedsskrift, «Ung-Norig», på Erik Gunleiksons forlag i Risør. Hvert nummer ble gjerne innledet med en skildring av en nynorsk-forfatter, skrevet av Aure selv.

Boksamler

[rediger | rediger kilde]
Ex libris for «Norsk Boksamling», tegnet av Gerhard Munthe

Aure begynte å samle bøker omkring 1900. Han sier selv i Ungdom og bøker at han alt 16–17 år gammel satte seg fore å samle all nynorsk litteratur. Senere satte han seg mer realistiske mål, og spesialiserte seg på bygde- og folkelitteratur på nynorsk. Dette var et område som var lite påaktet av andre samlere. Han kom i kontakt med alle som utga nynorsk litteratur i Norge, og i sommerferiene dro han omkring og lette etter bøker. Aure bygget dermed etter hvert opp en stor boksamling med nynorsk litteratur, mellom 40 og 50 hyllemeter. Dessuten hadde han aviser, autografer og en brevsamling.

Like før han døde, ga han Det norske Samlaget forkjøpsrett til samlingen, og etter hans død kjøpte Samlaget den for 8000 kr., som til dels var skaffet til veie ved innsamling. Samlingen ble i 1925 deponert i universitetsbiblioteket som «Norsk Boksamling, grunnlagd av Anton Aure». Stortinget bidro med en bevilgning på 5000 kr. til innbinding og konservering av samlingen.

Bibliograf

[rediger | rediger kilde]

Ved siden av boksamlingen begynte Aure å utarbeide en bibliografi over nynorsk litteratur. Han tok da med alle nynorske trykksaker på mer enn fire sider. Riktignok var han ikke den første som forsøkte et slikt arbeid; Ingjald Kjennerud og Idius Nybø hadde vært før ham, men Aures arbeid var mer fullstendig. Selv rakk han å utgi to bind av sin Nynorsk Boklista. Første bind dekker perioden 1646–1915, og andre bind 1916–20. Tilsammen tok han med over 4600 titler i disse bindene. De aller fleste titlene hadde han i sin egen boksamling.

Da Aure døde, arbeidet han med det tredje bindet av Nynorsk boklista. Dette bindet ble utgitt av Olav Dalgard i 1926. Stoff til et fjerde bind ble samlet av Arne Gallis, og utgitt i 1942. Aure etterlot seg dessuten en samling biografiske og bibliografiske data, som han håpet skulle legge grunnlaget for et nynorsk forfatterleksikon.

  • Nynorsk boklista (1916–42)
    • I 1646–1915 (1916)
    • II 1916–1920 (1921)
    • III 1921–1925 (utgitt av Olav Dalgard, 1926)
  • Vestfoldvisor (1918)
  • Norske songar og visor (sammen med Ingvar Bøhn, 1921)
  • Ungdom og bøker (1923)
  • Norsk Bladmannalag gjenom 10 aar – 1913–1923 (sammen med Hans Aarnes, 1923)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Anton Magnus Aure, Norsk biografisk leksikon ID Anton_Aure, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Torp, Olaf Chr.: Anton Aure, Norsk biografisk leksikon. Besøkt 24. september 2013
  • Munthe, Wilhelm: Nekrolog i Nordisk tidskrift för bok- og biblioteksväsen, årgang XII (1925), s. 63–66.
  • Skard, Sigmund: «Norsk boksamling grunnlagd av Anton Aure». I Nordisk tidskrift för bok- og biblioteksväsen, årgang XV (1928), s. 47–52.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]