Antifascistisk aksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
AFA Tysklands logo.

Antifascistisk aksjon (ofte forkortet Antifa) er et internasjonalt revolusjonært nettverk av militante antifascister, som har som oppgitte mål «å knuse alle former for fascisme»[1]. Organisasjonen forsøker å samle dem som er villig til å gå aller fremst i konfrontasjoner med høyreekstremister.[2] AFA oppstod i respons til den nazistiske bevegelsen i Tyskland på 1930-tallet.

AFA sitt arbeide består av informasjonsarbeide, kartlegging av høyreekstreme og nynazistiske aktivister og markeringer og motdemonstrasjoner. AFA skiller seg fra andre organisasjoner ved at de har gjort hærverk, fysisk konfrontert og brukt vold mot nynazister og andre meningsmotstandere når de mobiliserer på gateplan.[trenger referanse]

Ideologi[rediger | rediger kilde]

I tråd med forbindelsene til det tyske sosialdemokratiske partiet (SPD) og det tyske kommunistpartiet (KPD) var medlemmer av Antifascistisk Aksjon dominert av sosialdemokrater og kommunister på 1930- og 40-tallet.

I dag er AFA tettest forbundet med anarkisme, frihetlig sosialisme og kommunisme. De relaterer antirasistiske problemstillinger til kapitalismen, som de anser som undertrykkende og ønsker et klasseløst, statsløst samfunn.

Symbolikk[rediger | rediger kilde]

Den originale AFA-logoen designet Max Keilson og Max Gebhard i 1932.
Den originale AFA-logoen, designet av Max Keilson og Max Gebhard i 1932.

Den opprinnelige logoen var designet av Max Keilson and Max Gebhard som begge var med medlemmer av Assoziation revolutionärer bildender Künstler Deutschlands (ARBKD). Et kunstnerkollektiv som var tilknyttet Det Tyske Kommunistpartiet KPD. Logoen besto av to røde flagg som vaiet i vinden, med en ring rundt med navnet på organisasjonen på. Flaggene symboliserte partiene KPD og SPD.[3][4] Sammen skulle flaggene symbolisere en samlet arbeiderbevegelse mot fascismen.[5]

Etter AFA sin gjennoppståelse på 1980-tallet ble det designet en ny variant av logoen er en av flaggene er sorte, for å symbolisere AFA nyfunne assosiasjon med anarkistisk tankegods. Sammen symboliserer flaggene en samlet venstreside mot fascisme.[trenger referanse]

AFA Europa[rediger | rediger kilde]

AFA-bevegelsen tar sterk avstand fra nasjonalistiske og antisemittiske holdninger, som vist her under en demonstrasjon i Frankfurt i 2006.

AFA eksisterer i flere europeiske land. Det er en viss samordning mellom gruppene, bl.a. gjennom internett domenet antifa-net som ledes av engelskmannen Graeme Atkinson.

Sverige

I Sverige ble Antifascistisk aktion i Sverige startet i 1993.[trenger referanse]

Norge

I Norge ble Antifascistisk Aksjon stiftet i 1994 i Oslo og var knyttet til Blitz-miljøet.[6] Senere dannet det seg imidlertid også lokallag i andre byer og tettsteder.[trenger referanse]

Antifascistisk Aksjon sin aktivitet i Norge ligner den i andre land og involverer informasjonskampanjer, demonstrasjoner og motdemonstrasjoner, overvåking og kartlegging av høyreekstreme miljøer og til tider vold mot nynazistiske grupper når de mobiliserer på gateplan.[7] Antifascistisk Aksjon har imidlertid også angrepet ordinære innvandrings- og islam-kritikere, som da tre maskerte medlemmer av gruppen angrep en mann på Nonneseter i Bergen i 2012.[8] Senere samme år hadde NRK et intervju med AFA-medlemmet "Otto". Han forteller at gruppen hans er klare til å gi nynazister men også alminnelige islamkritikere "grisejuling" om sjansen byr seg.[9]

AFA sin innsats mot nynazistiske grupperinger har ført til at de har vært mål for flere terrorangrep fra høyreekstreme. Blant annet har Blitz blitt utsatt for bombeangrep ved to anledninger.[10][11]

Tidsskrift

Antifascistisk Aksjon i Norge ga ut magasinet «Antifascistisk Aksjon» i årene 1995 til 2006. Tidsskriftet hadde undertittel «Mot kapitalisme, rasisme, sexisme og homofobi» og tok for seg strategiske og taktiske diskusjoner, rapporter fra aksjoner og analyse av nynazisme og høyreekstremisme samt temaer knyttet til feminisme, kamp mot homofobi, økonomisk utbytting og lignende.[12]

Kritikk[rediger | rediger kilde]

PST betegnet dem i 2012 som eneste potensielt farlige miljøet på venstresiden. Ifølge forsker Ragnhild Bjørnbekk bruker AFA «fascistiske metoder».[13]

https://web.archive.org/web/20160812172104/http://www.fn.no/Tema/Terrorisme/Hva-er-terrorisme Norge stiller seg bak FNs forslag til definisjon av terrorisme, men har også en egen lov mot fenomenet. Slik defineres terrorhandlinger i norsk lov: Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Lov av 20. mars 1998 nr 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste § 3.5

Historie[rediger | rediger kilde]

AFA-demonstration i Bern, august 2006.

Det første AFA, Antifaschistische Aktion, ble grunnlagt i 1932 av det tyske kommunistpartiet som en kamporganisasjon og etableringen ble kunngjort i partiets avis Die Rote Fahne. Antifascistisk Aksjon ble i likhet med alle andre organisasjoner med tilknytning til kommunistpartiet forbudt i 1933 da NSDAP kom til makten.[trenger referanse]

Bevegelsen gjenoppsto på 1980-tallet i forbindelse med økt nynazistisk aktivitet. Denne gang uten tilknytning til politiske partier, men til de autonome miljøene rundt okkuperte fristeder og lignende. [trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]
  2. ^ Aftenposten - Varsler gateslag ved nazimarsj i Oslo (9.8.2000) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Assoziation Revolutionärer Bildender Künstler Deutschlands». 
  4. ^ «Ausstellungsreihe „Politik und Propaganda“, Deutsches Historisches Museum.». Besøkt 2.6.2016. 
  5. ^ «Neues Deutschland: Was ist "klassische Antifa"?». 21.12.2011. Besøkt 2,6-2016.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  6. ^ «Bandekrig?». Antifascistisk Aksjon nr. 6: 21. Desember 1995. 
  7. ^ «Ett år med AFA». Antifascistisk Aksjon nr. 7: 3. Februar 1996. 
  8. ^ «- Skamslått etter å ha snakket om innvandringspolitikk på Facebook». Bergens Tidende. Besøkt 30. januar 2017. 
  9. ^ NRK. «Vil bruke vold mot islam-kritikere». NRK (norsk). Besøkt 30. januar 2017. 
  10. ^ «NTB-melding» (pressemelding). 21. august 1994.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  11. ^ «Jeg sto bak Blitz-bombene». Dagbladet. 28.3.2004. Besøkt 2.6.2016. 
  12. ^ «Homofobe kriminaliseres». Antifascistisk Aksjon nr. 10: 4. 1996. 
  13. ^ NRK - De bruker fascistiske metoder (18.7.2012)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]