Annus mirabilis
Annus mirabilis er latin og betyr «vidunderår» eller «mirakelår». Thomas Dekker brukte frasen «Mirabilis Annus» i 1603,[1] mens frasen «Annus Mirabilis» ble brukt av den engelske poeten John Dryden i diktet Annus Mirabilis fra 1667. Diktet var om hendelser i 1666, som seirene i slaget ved Lowestoft og firedagersslaget, og hvordan folket overlevde bybrannen i London i 1666.[2]
I ettertid er begrepet brukt om spesielt suksessrike år av historisk betydning.
Anni Mirabiles[rediger | rediger kilde]
1492 - regnes som et annus mirabilis for de katolske monarkene Isabella I av Castilla and Ferdinand II of Aragon som erobret Granada og la grunnlaget for foreningen av Spania. Oppdagelsen av Amerika, utgivelsen av den første gramatikken og Alhambra dekreet som førte til utvisningen av jødene fra Spania kom alle dette året.
1543 - var starten på den vitenskapelige revolusjonen. Andreas Vesalius utgav De humani corporis fabrica som revolusjonerte forståelsen av anatomi og medisin. Nicolaus Copernicus's verk De revolutionibus orbium coelestium ble utgitt og endret astronomien og på sikt vårt verdensbilde.
1666 - var året Dryden skrev diktet Annus Mirabilis og britisk militær suksess skjedde samtidig med at Isaac Newton forklarte tyngdekraften, mekanikken, optikk samt nye matematiske metoder. Romertallet for 1666, MDCLXVI, inneholder alle bokstavene i nedadgående rekkefølge.
1759 - omtales som et annus mirabilis for statsminister William Pitt og de britiske styrkene, med flere seire over franske styrker i syvårskrigen, militær suksess i Nord-Amerika og i India.[3]
1776 - var frihetsåret for statene i Nord-Amerika. Thomas Paines Common Sense, uavhengighetserklæringen og Adam Smiths Nasjonenes velstand ble alle utgitt dette året.
1814 - omtales som Norges annus mirabilis [4][5], da den britiske blokaden var over [6] og Norge vedtok en grunnlov.[7]
1905 - var året Albert Einstein publiserte fire artikler i Annalen der Physik. De var om den fotoelektriske effekt, Brownske bevegelser, spesiell relativitet og masseenergiloven. Disse la grunnlaget for den moderne fysikken og omtales som Annus Mirabilis-artiklene
1989 - året da Berlinmuren falt, og en rekke kommunistiske regimer forsvant i Øst-Europa, regnes ofte som et politisk annus mirabilis.
Bruk innen idrett[rediger | rediger kilde]
Fotballklubben Celtic hadde sitt annus mirabilis i 1967,[8][9] mens Barcelona og Lionel Messi hadde sitt i 2009.[10] 1965 har vært kalt langdistanseløpingens annus mirabilis, med bl.a. fire nye verdensrekorder på 5000m.[11] En suksessrik irsk hest har navnet Annus Mirabilis.[12][13]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Wonderfull yeare. 1603.
- ^ John Dryden, Encyclopædia Britannica
- ^ Annus mirabilis, The Guardian
- ^ 1814 i Sogn og Fjordane - alle artiklane
- ^ Diamanten i frihetens diadem
- ^ Blokade – våren 1814
- ^ «Grunnlovsjubileet 2014». Arkivert fra originalen 18. januar 2018. Besøkt 18. januar 2018.
- ^ William O’Neill
- ^ History of FC Celtic
- ^ «Barça complete annus mirabilis». Arkivert fra originalen 18. januar 2018. Besøkt 18. januar 2018.
- ^ Langdistanseløingens annus mirabilis, Gøran Brattstøm
- ^ Annus Mirabilis can live up to true potential for O'Brien
- ^ «Annus Mirabilis (IRE)». Arkivert fra originalen 19. januar 2018. Besøkt 18. januar 2018.