Anne Evans
| Anne Evans | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. aug. 1941[1] (82 år)Stor-London[2] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Utdannet ved | Royal College of Music | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Laurence Olivier Award Kommandør av Order of the British Empire | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Sopran | ||
| Aktive år | 1967– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Anne Elizabeth Jane Evans (født 20. august 1941)[3] er en britisk sopran.
Liv og karriere[rediger | rediger kilde]
Evans ble født i London[3] av walisisk avstamning. Hun studerte ved Royal College of Music med blant andre Margaret Cable og konservatoriet i Genève. Hun ble tatt opp i konservatoriet uten å ha hatt noen formell trening som sanger. For auditionen fremførte hun overraskende nok Carmen. Hun startet som en mezzo ved Royal College, men en av lærerne hennes kjente umiddelbart hennes sopranpotensial.
Evans debuterte som grevinne Ceprano i Rigoletto 1967 i Genève og debuterte i en hovedrolle i 1968 som Fiordiligi i Così fan tutte ved daværende Sadler's Wells, senere English National Opera i 1968 til kritisk anerkjennelse.
I de tidlige årene av karrieren sang hun mange av de ledende sopranrollene av Puccini og Mozart, som Tosca og grevinne Almaviva i Figaros bryllup. På slutten av sekstitallet begynte hun å arbeide med de lettere Wagner-rollene, som Elsa i Lohengrin og Senta i Den flyvende hollender, roller som ble hennes varemerke. Imidlertid var det rollen som Brünnhilde som skulle tjene henne internasjonal berømmelse, særlig i Wagner-tempelet i Bayreuth i 1989-1992, en forestilling som også ble tatt på CD[4] og video (nå overført til DVD, og Blu-ray innen utgangen av 2012), ledet av Daniel Barenboim og regissert av Harry Kupfer. I denne forestillingen sang hun med Siegfried Jerusalem og John Tomlinson. Hun vant også en Olivier-pris for denne produksjonen. Hun spilte også Isolde i Tristan und Isolde, en rolle som ofte anses å være hennes beste prestasjon.
I 2003 trakk hun seg fra opptredener for å vie seg til å gi mesterkurs og til å trene andre britiske sangere i wagnerianske fremføringsteknikker. Hennes siste offentlige forestilling var i 2005 i en comeback-forestilling i Cardiff der hun utførte utdrag fra hennes feirede Isolde og andre Wagner-forestillinger.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Evans ble utnevnt til Dame Commander of the Order of the British Empire (DBE) i 2000 under Queen's Birthday Honours for innsats for musikk.[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 19. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «FreeBMD Entry Info». www.freebmd.org.uk. Besøkt 19. mai 2021.
- ^ «Wagner - Daniel Barenboim, Chor Und Orchester der Bayreuther Festspiele – Der Ring Des Nibelungen (2009, CD)» (engelsk). Besøkt 19. mai 2021.
- ^ «Page 7 | Supplement 55879, 19 June 2000 | London Gazette | The Gazette». www.thegazette.co.uk. Besøkt 19. mai 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Anne Evans på Internet Movie Database
- (en) Anne Evans hos The Movie Database
- BBC Wales, Biography Arkivert 12. juli 2005 hos Wayback Machine. (Cardiff Singer of the World 2005 Jury] (eng)
- Skramstad, Per-Erik, Intervju med Anne Evans, wagneropera.net (eng)