Angiostrongylus vasorum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Angiostrongylus vasorum
Angiostrongylus vasorum (hann) fra hundeblod
Nomenklatur
Angiostrongylus vasorum[1]
(Railliet), 1866
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRundormer
KlasseSecernentea
OrdenStrongylida
FamilieAngiostrongylidae
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: På land
Utbredelse: Hele verden unntatt Antarktis


Angiostrongylus vasorum, også kjent som fransk hjerteorm, er en parasittisk nematode i familien Metastrongylidae. Den forårsaker sykdommen angiostrongylose hos hunder. Parasitten er ikke zoonotisk, det vil si at den ikke kan overføres til mennesker.

Ikke mye er kjent om biologien til denne arten.[3]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Disse nematodene er små og rosafargede.[4] Lengden er 14,0-20,5 mm og bredden er 0,170-0,306 mm.[4]

Livssyklus[rediger | rediger kilde]

Livssyklusen begynner når L3-larver inntas av en hovedvert, vanligvis reven eller hunden. Dette kan være gjennom å spise bløtdyr (mellomverter), frosker (parateniske verter), eller fra mat smittet med slim fra sneglene. L3-larvene migrerer til de mesenteriske lymfeknutene og utvikler til L4- og L5-larvestadiene. L5-larvene migrerer gjennom portalsirkulasjonen og leveren, og de voksne havner ved lungepulsåren eller hjertets høyre halvdelen.

De voksne parer seg og produserer egg. Eggene migrerer til kapillærene i alveolene gjennom blodet og klekkes til L1-larver. L1-larvene graver seg gjennom alveolaren og blir deretter hostet opp og svelget. L1-larvene føres derfor i avføringen til smittede dyr i hundefamilien.

L1-larvene smitter mellomverter (primært snegler) ved å trenge gjennom foten av bløtdyret.

Patologi og diagnose[rediger | rediger kilde]

Patologi er fra både voksne ormer, egg og larver.

Hovedsymptomene er kardiorespiratoriske og inkluderer en kronisk hoste, treningsintoleranse, pustebesvær og tachypnea hos unge hunder. Disse symptomene skyldes at blodårer blokkeres av voksne, egg og larver.

I tillegg forårsaker parasitten koagulopatier. Hematomer og langvarig blødning er som et resultat av trombocytopeni (en reduksjon i antall blodplater i blodet). Koagulasjonsfaktorene V og VIII blir også redusert. Hypokrom anemi skyldes at parasitten forstyrrer hemoglobinsyntese.

Angiostrongylus vasorum kan forårsake nevrologisk skade som ataksi, parese, synstap, atferdsendringer og anfall. Alle disse symptomene er som et direkte resultat av CNS-blødninger.

Diagnosen stilles fra en kombinasjon av kliniske tegn og tester som inkluderer bildediagnostikk og blodprøver. En post mortem-undersøkelse kan brukes til å diagnostisere angiostrongylose etter døden.

Vertene[rediger | rediger kilde]

De naturlige mellomvertene av Angiostrongylus vasorum er land snegler og ferskvannssnegler.[5] Angiostrongylus vasorum er ikke vertsspesifikk i sin mellomliggende vert.[6]

De naturlige hovedvertene er tamhunder[8] og diverse annet rovdyr som:[9]

Naturlige parateniske verter kan være frosker, øgler, mus og rotter.[13]

Distribusjon[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige området (enzootisk) av Angiostrongylus vasorum er Vest-Europa (Storbritannia, Irland, Frankrike, Spania).[14][15]

Andre kjente områder inkluderer:

  • * Europa: Danmark,[16] Tyskland, Italia, Sveits[15] og Portugal[17]
  • Afrika: Uganda
  • Asia: Tyrkia og landene i den tidligere Sovjetunionen
  • Nord-Amerika: Canada (Newfoundland[18]), USA[19]

Behandling og oppfølging[rediger | rediger kilde]

I Europa er imidakloprid 10 %/moxidectin 2,5% godkjent for behandling og forebygging av Angiostrongylus vasorum hos hunder.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 5. april 2023. Besøkt 5. april 2023. 
  2. ^ Magnusson C, Hamnes I, Karlsbakk E og Tangvik MP (11. august 2023). «Rundormer. Vurdering av økologisk risiko for Angiostrongylus vasorum som SE for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023. 
  3. ^ Morgan, E. R.; Shaw, S. E.; Brennan, S. F.; De Waal, T. D.; Jones, B. R.; Mulcahy, G. (2005). «Angiostrongylus vasorum: A real heartbreaker». Trends in Parasitology. 21 (2): 49–51. PMID 15664523. doi:10.1016/j.pt.2004.11.006. 
  4. ^ a b Conboy G. A. (30 May 2000) "Canine Angiostrongylosis (French Heartworm)".
  5. ^ Barçante, Thales Augusto. «Angiostrongylus vasorum (Baillet, 1866) Kamensky, 1905: emergence of third-stage larvae from infected Biomphalaria glabrata snails»: 471–475. 
  6. ^ Boray, JC. «The role of the relative susceptibility of snails to infection with helminths and of the adaptation of the parasites in the epidemiology of some helminthic diseases.»: 125–7. 
  7. ^ Conboy G. A. (30 May 2000) "Canine Angiostrongylosis (French Heartworm)".
  8. ^ Barçante, Thales Augusto; Barçante, Joziana Muniz de Paiva; Dias, Sílvia Regina Costa; Lima, Walter dos Santos (1. desember 2003). «Angiostrongylus vasorum (Baillet, 1866) Kamensky, 1905: emergence of third-stage larvae from infected Biomphalaria glabrata snails». Parasitology Research. 91 (6): 471–475. PMID 14557873. doi:10.1007/s00436-003-1000-9. Barçante, Thales Augusto; Barçante, Joziana Muniz de Paiva; Dias, Sílvia Regina Costa; Lima, Walter dos Santos (1 December 2003).
  9. ^ Jefferies, R.; Shaw, S. E.; Viney, M. E.; Morgan, E. R. «Angiostrongylus vasorum from South America and Europe represent distinct lineages». Parasitology. 136 (1): 107–115. PMID 19126274. doi:10.1017/s0031182008005258. 
  10. ^ . PMC 339763 Åpent tilgjengelig. PMID 12497965 //www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC339763. 
  11. ^ Conboy G. A. (30 May 2000) "Canine Angiostrongylosis (French Heartworm)".
  12. ^ . PMID 11355672. doi:10.1007/s004360000316. 
  13. ^ Barçante, Thales Augusto; Barçante, Joziana Muniz de Paiva; Dias, Sílvia Regina Costa; Lima, Walter dos Santos (1. desember 2003). «Angiostrongylus vasorum (Baillet, 1866) Kamensky, 1905: emergence of third-stage larvae from infected Biomphalaria glabrata snails». Parasitology Research. 91 (6): 471–475. PMID 14557873. doi:10.1007/s00436-003-1000-9. Barçante, Thales Augusto; Barçante, Joziana Muniz de Paiva; Dias, Sílvia Regina Costa; Lima, Walter dos Santos (1 December 2003).
  14. ^ . PMID 14557873. doi:10.1007/s00436-003-1000-9.  Barçante, Thales Augusto; Barçante, Joziana Muniz de Paiva; Dias, Sílvia Regina Costa; Lima, Walter dos Santos (1 December 2003).
  15. ^ a b . PMC 339763 Åpent tilgjengelig. PMID 12497965 //www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC339763.  Bourque, A.; Conboy, G.; Miller, L.; Whitney, H.; Ralhan, S. (2002).
  16. ^ Ferdushy T. Kapel C. M. O., Webster P., Al-Sabi M. N. S. & Grønvold J. (December 2009, online 22 May 2009) "The occurrence of Angiostrongylus vasorum in terrestrial slugs from forests and parks in the Copenhagen area, Denmark".
  17. ^ Jefferies, R.; Shaw, S. E.; Viney, M. E.; Morgan, E. R. «Angiostrongylus vasorum from South America and Europe represent distinct lineages». Parasitology. 136 (1): 107–115. PMID 19126274. doi:10.1017/s0031182008005258. Jefferies, R.; Shaw, S. E.; Viney, M. E.; Morgan, E. R. (2009).
  18. ^ Bourque, A.; Conboy, G.; Miller, L.; Whitney, H. «Angiostrongylus vasorum infection in 2 dogs from Newfoundland». The Canadian Veterinary Journal. 43 (11): 876–879. PMID 12497965. Bourque, A.; Conboy, G.; Miller, L.; Whitney, H.; Ralhan, S. (2002).
  19. ^ Barçante, Thales Augusto; Barçante, Joziana Muniz de Paiva; Dias, Sílvia Regina Costa; Lima, Walter dos Santos (1. desember 2003). «Angiostrongylus vasorum (Baillet, 1866) Kamensky, 1905: emergence of third-stage larvae from infected Biomphalaria glabrata snails». Parasitology Research. 91 (6): 471–475. PMID 14557873. doi:10.1007/s00436-003-1000-9. Barçante, Thales Augusto; Barçante, Joziana Muniz de Paiva; Dias, Sílvia Regina Costa; Lima, Walter dos Santos (1 December 2003).
  20. ^ [Noah Compendium 2015]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Angiostrongylus_vasorum&oldid=23819786»