Angelo Dibona

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Angelo Dibona
Angelo Dibona.jpg
Født7. april 1879Rediger på Wikidata
Cortina d'AmpezzoRediger på Wikidata
Død21. april 1956Rediger på Wikidata (77 år)
Cortina d'AmpezzoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fjellklatrer, fjellførerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19461956), Kongedømmet Italia (18791946)Rediger på Wikidata

Angelo Dibona (født 7. april 1879 i Cortina d’Ampezzo; død 21. april 1956 samme sted) var en Syd-Tirolsk fjellfører og en av verdens beste fjellklatrere tidlig på 1900-tallet.[1]

Dibona vokste opp i Cortina d’Ampezzo og oppdaget tidlig fjellklatring. I 1900 gikk han inn i den østerrikske keiserens jegerkorps. På grunn av sine usedvanlige klatreferdigheter og gode språkkunnskaper opparbeidet han seg et godt ry som fjellfører og fikk prominente klienter, eksempelvis kong Albert I av Belgia.

Sammen med fjellførerkollegene Luigi Rizzi og Angelo Dimai gikk Dibona tallrike nye klatreruter. Han var en av de første som tok i bruk sikringsbolter, noe som brakte ham i konflikt med friklatreren Paul Preuß – en nærmest fanatisk motstander av sikring og tauteknikk.[1] Etter egne opplysninger slo Angelo Dibona inn tilsammen 15 bolter gjennom hele sin klatrekarriere[1][2] og dette er selvfølgelig et latterlig lavt tall sammenlignet med dagens forhold.

Under første verdenskrig kjempet Dibona som høyt dekorert alpejeger på Østerrikes side. Etter krigen uteble de utenlandske turistene, noe som ødela ham finansielt og gjorde at han måtte innskrenke aktiviteten til Syd-Tirol. I 1920-årene arbeidet han som skilærer.

Angelo Dibona var hele livet hjemmehørende i Dolomittene, men utvidet sine sensasjonelle klatreaktiviteter til hele alpeområdet,[3] og andre steder.

Totalt tilskrives Angelo Dibona ca. 70 førstebestigninger.[4]

Noen av Dibonas klatrebragder[1]
  • Laliderer Spitzes nordvegg, førstebestigning. 1911, med Luigi Rizzi
  • Einsers nordvegg i Sexten-Dolomittene, førstebestigning
  • La Meije, Pic Centrals sørvegg, førstebestigning
  • Croz dell' Altissimo
  • Dent du Requins nordøstvegg
  • Dome de Neiges nordøstkant
  • Ödsteinkanten på Große Ödstein i Gesäuse
  • Dibona hadde dessuten suksess som klatrer på forskjellige områder i Storbritannia, for eksempel åpnet han Pillar Rock og Black Crag
  • Dibona klatret den berømte DibonakantenGroße Zinne i 1909. Da man først trodde dette var førstebestigningen ble ruta kalt opp etter Dibona, men det viste seg langt senere at en mindre kjent klatrer, Rudl Eller, hadde gått den markante linja året før.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Angelo Dibona, Bergführer, Kaiserjäger, Dolomiten-Pionier, bergnews.com
  2. ^ Held mit 15 Haken, Horst Christoph i Der Standard 28. februar 2009. Besøkt 24. august 2012
  3. ^ «New Expeditions in 1913». Alpine Journal. 27: 435, 437. 1913. Besøkt 24. august 2012. 
  4. ^ Paci, Paolo (2003). Alpi: una grammatica d'alta quota. Feltrinelli Editore. s. 115. ISBN 978-88-7108-182-3.