André Isoir
André Isoir | |||
---|---|---|---|
Født | André Jean Marie Isoir 20. juli 1935[1][2] Saint-Dizier[1] | ||
Død | 20. juli 2016[3][1][4] (81 år) Longpont-sur-Orge[1] | ||
Beskjeftigelse | Organist, komponist | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Utmerkelser | Ridder av Ordre des Arts et des Lettres Ridder av Den nasjonale fortjenstorden | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Pipeorgel | ||
André Isoir (født 20. juli 1935 i Saint-Dizier, død 20. juli 2016) var en fransk klassisk musiker, organist og komponist.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Amdré Isoir studerte på École César-Franck (César Franck-skolen) med Édouard Souberbielle (orgel) og Germaine Mounier (piano). Ved Conservatoire de Paris studerte han under Rolande Falcinelli og tok førstepris i både orgel og improvisasjon i 1960.[trenger referanse]
Organist
[rediger | rediger kilde]Han vant flere internasjonale orgelkonkurranser, bl.a. St Albans International Organ Festival i 1965, og tre år senere i Haarlem i Nederland vant han Prix du Challenge, den første franske organist som har oppnådd dette i historien.[trenger referanse] I 1974 fikk Isoir prisen fra Amis de l'Orgue (Orglets venner) for sine Variations sur un psaume Huguenot (Variasjoner over en Hugenott-salme).
Isoir har spilt inn mange CD-er og LP-er, særlig på plateselskapet Calliope. I 2006 utga han sin 36. innspilling. Isoir har fått tallrike priser for sine innspillinger. Han har spilt inn mer enn 20 CD-er med orgelmusikk av Johann Sebastian Bach. Isoirs innspillinger av César Francks musikk for orgel i katedralen i Luçon er blitt lovprist.[trenger referanse] Han har heller ikke glemt musikk av ukjente, men gode komponister.[trenger referanse] Isoir har også spilt inn komplette verker av Nicolas de Grigny.
Isoir var ansatt som organist i kirken Saint-Médard de Paris fra 1952 til 1967, og deretter ved kirken Saint-Séverin. I 1973 ble han organist ved den eldste kirken i Paris, Saint-Germain-des-Prés.
Studenter
[rediger | rediger kilde]Isoir hadde mange orgelstudenter, blant dem noen norske - som Liv-Benedicte Bjørneboe og Oddbjørn Sæbø. Blant studenter fra andre land kan nevnes Jörg Abbing, Michel Bouvard, Jean Boyer, Monika Dabrowska-Beuzelin, Frédéric Denis, Frédéric Désenclos, François Espinasse, Pierre Farago, Yves Fossaert, Dominique Fournier, Jean-Louis Gil, Juliette Grellety-Bosviel, Emmanuelle Haïm, Makiko Hayashima, Léonid Karev, Joachim Kunze, Sven-Ingvart Mikkelsen, George Ritchie, Henri de Rohan, Pascale Rouet, Carolyn Shuster-Fournier, Christophe Simon, Liuwe Tamminga, Timothy Tikker, Jean-Michel Verneiges, Francis Vidil og Haru Yamagami.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) KzWrBFTNbJbP, besøkt 14. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gx4z4c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.francemusique.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.resmusica.com[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Carolyn Shuster-Fournier: « André Isoir, an eclectic French organiste », The Diapason, 2009
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) André Isoir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) André Isoir på Discogs
- (en) André Isoir på MusicBrainz
- (en) André Isoir på AllMusic