Hopp til innhold

André Isoir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
André Isoir
FødtAndré Jean Marie Isoir
20. juli 1935[1][2]Rediger på Wikidata
Saint-Dizier[1]
Død20. juli 2016[3][1][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Longpont-sur-Orge[1]
BeskjeftigelseOrganist, komponist Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedConservatoire de Paris
NasjonalitetFrankrike
UtmerkelserRidder av Ordre des Arts et des Lettres
Ridder av Den nasjonale fortjenstorden
Musikalsk karriere
InstrumentPipeorgel

André Isoir (født 20. juli 1935 i Saint-Dizier, død 20. juli 2016) var en fransk klassisk musiker, organist og komponist.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Amdré Isoir studerte på École César-Franck (César Franck-skolen) med Édouard Souberbielle (orgel) og Germaine Mounier (piano). Ved Conservatoire de Paris studerte han under Rolande Falcinelli og tok førstepris i både orgel og improvisasjon i 1960.[trenger referanse]

Han vant flere internasjonale orgelkonkurranser, bl.a. St Albans International Organ Festival i 1965, og tre år senere i Haarlem i Nederland vant han Prix du Challenge, den første franske organist som har oppnådd dette i historien.[trenger referanse] I 1974 fikk Isoir prisen fra Amis de l'Orgue (Orglets venner) for sine Variations sur un psaume Huguenot (Variasjoner over en Hugenott-salme).

Isoir har spilt inn mange CD-er og LP-er, særlig på plateselskapet Calliope. I 2006 utga han sin 36. innspilling. Isoir har fått tallrike priser for sine innspillinger. Han har spilt inn mer enn 20 CD-er med orgelmusikk av Johann Sebastian Bach. Isoirs innspillinger av César Francks musikk for orgel i katedralen i Luçon er blitt lovprist.[trenger referanse] Han har heller ikke glemt musikk av ukjente, men gode komponister.[trenger referanse] Isoir har også spilt inn komplette verker av Nicolas de Grigny.

Isoir var ansatt som organist i kirken Saint-Médard de Paris fra 1952 til 1967, og deretter ved kirken Saint-Séverin. I 1973 ble han organist ved den eldste kirken i Paris, Saint-Germain-des-Prés.

Studenter

[rediger | rediger kilde]

Isoir hadde mange orgelstudenter, blant dem noen norske - som Liv-Benedicte Bjørneboe og Oddbjørn Sæbø. Blant studenter fra andre land kan nevnes Jörg Abbing, Michel Bouvard, Jean Boyer, Monika Dabrowska-Beuzelin, Frédéric Denis, Frédéric Désenclos, François Espinasse, Pierre Farago, Yves Fossaert, Dominique Fournier, Jean-Louis Gil, Juliette Grellety-Bosviel, Emmanuelle Haïm, Makiko Hayashima, Léonid Karev, Joachim Kunze, Sven-Ingvart Mikkelsen, George Ritchie, Henri de Rohan, Pascale Rouet, Carolyn Shuster-Fournier, Christophe Simon, Liuwe Tamminga, Timothy Tikker, Jean-Michel Verneiges, Francis Vidil og Haru Yamagami.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) KzWrBFTNbJbP, besøkt 14. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gx4z4c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.francemusique.fr[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.resmusica.com[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Carolyn Shuster-Fournier: « André Isoir, an eclectic French organiste », The Diapason,‎ 2009

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]