Andrzej Rudomina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrzej Rudomina
Født1596[1][2]Rediger på Wikidata
Daugėliškis[1]
Død5. sep. 1631[1]Rediger på Wikidata
Fuzhou[1]
BeskjeftigelseMisjonær Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Vilnius
Gregoriana
det gamle universitetet i Leuven
Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz
FarJan Rudomina-Dusetiškis
MorFelitsija Tolotsjko
NasjonalitetPolen-Litauen
Medlem avSodality of Our Lady
Våpenskjold
Andrzej Rudominas våpenskjold

Andrzej Rudomina eller Lu Ngan tö, Pan Sze (født ca. 1595 i Dowgieliszki i Litauen, død 3. september 1632 i Fuzhou i Kina) var en polsk jesuitt og Kinamisjonær som virket hovedsakelig i Jiādìng i Jiangnan og Fuzhou i provinsen Fujian i Kina.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var av velstående adelig bakgrunn som sønn av Jan Rudomina og Dorota Galwelanka, og fikk en grundig humanistisk utdannelse på jesuittskoler i Vilnius (Litauen), Mainz (Tyskland), Louvain (i dag i Belgia) og Roma.

Det var i 1618 at han avla løfter som jesuitt.

Misjonær i Kina[rediger | rediger kilde]

Han dro fra Portugal 6. april 1625, og via Goa kom han til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[3] Mens han deretter gikk på misjonærenes språkskole i Jiādìng nær Shanghai ble han alvorlig tuberkulosesyk. Han var med under Jiadingkonferansen i 1527 der jesuittmisjonærene foretok en grundig gjennomdrøfting av hvilke kinesiske ord de skulle benytte for å uttrykke sentrale kristne begreper som for eksempel Gud, sjel, engel. Fra 1628 virket han i provinsen Fujian, der han ble sykere hele tiden. Han dro til byen Fuzhou i 1630, antagelig fordi klimaet der var noe mildere, og fortsatte sin misonærgjerning der. Han arbeidet svært hardt og ble kjent for son godhet og ydmykhet.

Da han døde i 1632 hadde han bare vært fem år i Kina. Nokså mange av de europeiske misjonærer slet med å tilpasse seg Kina helsemessig. Særlig på landet og i utkantstrøkene var de sanitære forhold dårlige; utilstrekkelige midler og dermed mangel på medisiner og feilernæring skapte problemer. Mange vestlige misjonærer ble syke; hele 51 døde før de var fylt femti år, som pater Rudomina som bare ble 38 år.[4] i

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Andrzej Rudomina var både før og i sin tid i Kina en flittig og lærd forfatter, med et stort forfatterskap. Noen eksempler: Under sine studier i Leuven oversatte han J.E. Chokier de Surlets verk Thesaurus politicorum aphorismorum (Roma 1610) til polsk: O odmianie państwo i zgubie panujących i o słusznym ratunku. I Kina forfattet han to pamfletter på kinesisk om dygder og laster: Theu che pa fou sin tou (Hjertets atten bilder) og Che fou kin tai tou (Ti bilder av den flittige og den late mann). Sammen med pater Giulio Aleni skrev han Ke to je tchao (Svar på forskjellige spørsmål, 1630) og tro, natur og matematikk, et verk som var resultat av samtaler med lærde kinesiske mandariner.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Visuotinė lietuvių enciklopedija Online, Visuotinė lietuvių enciklopedija-ID andrius-rudamina, besøkt 21. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.27074.17[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257-260
  4. ^ Kaijan Tang (som viser til Pfister: Notices biographiques). Kaijan Tang: Setting Off from Macau: Essays on Jesuit History during the Ming and Qing dynasties, Jesuit Studies, Leiden, Boston: Brill (2016), s 5, ISBN 9789004305519

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • L. Carrington Goodrich & Chao-Ying Fang (red.): Dictionary of Ming Biography, 2 bd., New York/London: Columbia University Press 1976
  • J. Krzyszkowski: O. Andrzej Rudomina Tow. Jez. W trzechsetną rocznicę zgonu; kilka dat i nazwisk, i «Misje Katolickie» 51 (1932)
  • Ludwik Grzebień, S.J. (red.): Encyklopedia wiedzy o jezuitach na ziemiach Polski i Litwy 1564-1995, Kraków 1996.
  • Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773, Chang-Hai, 1932 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971).