Hopp til innhold

Andrej Karlin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrej Karlin
Født15. nov. 1857[1]Rediger på Wikidata
Škofja Loka
Død5. apr. 1933Rediger på Wikidata (75 år)
Maribor
BeskjeftigelseKatolsk prest (1880–), politiker, kommentator, lærer, katolsk biskop (1911–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Bishop of Trieste and Capodistria (Trst and Koper) (1911–1919)
  • Roman Catholic Bishop of Lavant (1923–)
  • titulærbiskop (1919–)
  • medlem i riksrådets overhus (1917–1918)
  • biskop Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Jugoslavia
Østerrike-Ungarn
Keiserdømmet Østerrike
GravlagtSaint Mary of Help Chapel, Maribor
Maribor Cemetery
Våpenskjold
Andrej Karlins våpenskjold
Andrej Karlin på Commons
Endringer av landegrenser

Andrej Karlin, også Andrea (født 15. november 1857 i Stara Loka ved Škofja Loka i Krain i Østerrike-Ungarn; død 5. april 1933 i Maribor i Kongedømmet Jugoslavia) var katolsk biskop av Triest fra 1811 til 1919, og av Lavant fra og med 1923.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han besøkte gymnasiet og studerte teologi i Laibach, og ble presteviet 27. juli 1880. Under sine påfølgende studier i Roma bodde han i Collegio Teutonico di Santa Maria dell'Anima og var kapellan ved den tilsluttede kirke, som siden middelalderen har vært den viktigste tyske nasjonalkirke i Roma. Tilbake i Krain bekledte han forskjellige embeder, deriblant var han domherre i katedralen i Laibach.

Biskop

[rediger | rediger kilde]

Førkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Andrej Karlin ble utnevnt den 6. februar 1911 til biskop av bispedømmet Triest-Koper, og bispeviet den 19. mars samme år. Han ble bispeviet av erkebiskop Franz Xaver Nagl; medkonsekrerende var erkebiskop Franz Borgia Sedej av Gorizia og Gradisca, biskop Anton Bonaventura Jeglič av Ljubljana, biskop Giovanni Battista Flapp av Poreč og Pula, og Anton Mahnič av Krk.

Til tross for det anspente klimaet i den julianske byen Trieste, hvor nasjonale spenninger mellom den italienske majoritet og den slovenske minoritet vokste for hver dag, opprettholdt biskop Karlin, som var slovener, en super partes-posisjon.

Den 2. juli 1914 velsignet han levningene av erkehertug og kronprins Franz Ferdinand av Østerrike-Este og hans hustru Sophie, myrdet noen få dager tidligere i Sarajevo, mens de passerte gjennom Triest på vei til Wien.

Første verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Da verdenskrigen brøt ut, stilte biskop Karlin seg åpent på den keiserlige families side, og støttet den østerriksk-ungarske krigsinnsats med symbolske initiativer som donasjon av kirkeklokker for å smi østerrikske kanoner, og solgte bygninger slik at de kunne tas i bruk av den keiserlige og kongelige hær, og opptok krigslån for å støtte opp om den østerrikske krigsmakt.[2]

Fra 1917 var biskop Karlin også medlem av det østerrikske Herrenhaus.

Etter verdenskrigen

[rediger | rediger kilde]

I 1918 brøt det østerrikske monarki sammen, og det fulgte en territorial nyordning av hans bispedømme som da ble tilpasset de nye nasjonale grenser. Den fra nå av jugoslaviske del rundt de slovenske kystområde med byen Koper ble nå tillagt bispedømmet Ljubljana/Laibach, den øvrige delen rundt Trieste ble da kalt bispedømmet Trieste.

Biskop Karlin opprettholdt en åpent fiendtlig holdning til de nye italienske myndighetene, og fremmet dermed etniske spenninger.[2] Biskopens østerrikske patriotisme var i fiskt minne. I desember 1918 gikk en gruppe italienske nasjonalister inn i Triests bispedømmekurie og ødela den, og stjal også dagboken til biskop Karlin selv. Karlin selv klarte å flykte unna de angripende. Men det var også motstand fra den italienske geistlighet mot den slovenske biskopen. Pave Benedikt XV erkjente at situasjonen med ham som biskop der var blitt uholdbar. Til slutt måtte måtte biskop Karlin trekke seg tilbake den 15. desember 1919. Han ble da titulærbiskop av Themiscyra.

Den 6. juni 1923 ble han valgt til biskop av Lavant bispedømme, og der regjerte han fra dets allerede da etablerte bispesete i Maribor. Han var der i ti år. Under hans hyrdetjeneste der kom to dekanater i Kärnten, Dravograd og Črna, under administrasjon av det lavantinske bispedømme, og likeså dekanatene Lendava og Murska Sobota fra Prekmurje, og der forbød flere sakrale bøker, som for eksempel Mikloš Küzmičs katekisme: «Krátka summa velikoga katekizmussa» (En kort oppsummering av den store katekisme).

Han ble begravet i Domkirken i Maribor.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Karlin publiserte de følgende verker, alle på slovensk:

  • Mestnofarna cerkev sv. Jakoba v Ljubljan (1886)
  • Zgodovina razodetja božjega v star zavezi (1896)
  • Zgodovina razodetja božjega v novi zavezi (1897)
  • V Albanskih gorah (1898)
  • V Kelmorajn (1903)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Karlinov simpozij v Rimu, ur. Edo Škulj, Simpoziji v Rimu 13. Celje, 1996;
  • Egon Pelikan: »Slovenska in hrvaška duhovščina v tržaško-koprski škofiji v času med obema vojnama«, v Prispevki z Mednarodne znanstvene konference 1400. letnica koprske škofije in omembe Slovanov v Istri (Koper, 2001), str. 94-97.
  • Petrič Franci: Msgr. Alojzij Cvikl dj, mariborski nadškof metropolit, Družina d.o.o., Ljubljana 2015
  • Raoul Pupo, Fiume città di passione, Bari, Roma, Laterza, 2018.
  • «Karlin, Andrej». I: Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Band 3, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1965, s. 242.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Salzburgwiki, Salzburgwiki ID 87409[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Atlante/Dizionario del 1914 a Trieste e nel Litorale - Andrej Karlin
  3. ^ www.catholic-hierarchy.org karlin, lest 6. april 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andrej_Karlin&oldid=24513073»