Andrej Belyj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Andrej Belyj
Andrei Bely (1914).jpg
Født 14. oktober 1880
Moskva
Død 8. januar 1934 (53 år)
Moskva
Gravlagt Novodevitsjijkirkegården
Far Nikolai Bugaev
Utdannet ved Statsuniversitetet i Moskva
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen

Andrej Belyj (russisk: Андрей Белый; egentlig Boris Nikolajevitsj Bugajev [russisk: Борис Николаевич Бугаев]; født 14. oktoberjul./ 26. oktober 1880greg. i Moskva, død 8. januar 1934 samme sted) var en russisk forfatter. Han søkte en tilnærming mot musikken, som for ham var den fremste kunstarten. Han arbeidet gjerne med gjentakende motiv og uttrykk, og interesserte seg meget for klangen i språklyden.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Boris Nikolajevitsj Bugajev var sønn av den betydelige matematiker og tidvis universitetsdekanus Nikolaj Vasiljevitsj Bugajev. Fra 1899 til 1903 studerte han ved den naturvitenskapelige avdeling i det fysikalsk-matematiske fakultet ved universitetet i Moskva. Men han avbrøt studiene for helt å vie seg til litteraturen.

Han tok som ong mann inntrykk fra blant annet Vladimir Solovjov, Arthur Schopenhauer, buddhismen og Friedrich Nietzsche. Fra 1903 til hans død i 1921 var han nær venn med dikteren Aleksander Blok.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Belyj var en teoretisk skolert forfatter som gjennom forfatterskapet eksperimenterte med ulike skrivemåter. Han regnes først og fremst som en framtredende representant for symbolismen. Den store romanen Petersburg regnes som hovedverket hans. Her foregriper han en form for modernistisk prosa som noe seinere utfolder seg hos bl.a. James Joyce. Belyj virket også som litteraturkritiker og -teoretiker.

Andrej Belyj var gift i noen få år med Assya Turgenieff, og han tilbragte fire år i Tyskland fra 1912 til 1916. I løpet av denne tiden gikk han til så mange av Rudolf Steiners foredrag han kunne. Belyj var med på flere av Steiner sine foredragsreiser rundt i Europa, blant annet til München, Kristiania (Oslo) og København. Norgesbesøket i 1913 har han beskrevet i sin memoarbok «Verwandeln des Lebens». Etter den russiske revolusjonen var han istand til å komme tilbake til Vesten på et midlertidig visum, men han ble pålagt å vende hjem igjen i 1923.

Han døde i 1934, før Stalins verste utrenskninger.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]