Petersburg (roman)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Petersburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. Петербург | |||
| Forfatter(e) | Andrej Belyj | ||
| Språk | Russisk | ||
| Tilblivelse | 1912 | ||
| Utgitt | 1913 | ||
Petersburg (Петербург) er tittelen på den russiske forfatteren Andrej Belyjs mest kjente roman fra 1913.
Handlingen foregår over en periode på ti dager i St. Petersburg omkring 1905. I en epilog får vi høre hvordan det går med hovedpersonene fram til 1913.
Vi møter far og sønn «Ableuchov» – «Apollon» og «Nikolai» – som i løpet av noen oktoberdager gjennomgår en krise i sine liv. «Apollon»s kone («Nikolai»s mor) kommer i løpet av handlingen tilbake fra et årelangt opphold i Vest-Europa, etter å ha reist av gårde med en kunstner.
«Apollon» er jurist og en høytstående embetsmann i det keiserlige byråkratiet, med makt til å sende ut dekreter over hele det russiske imperiet. Etter som sønnen har vokst til, har faren utvikla et korrekt, men fjernt og kjærlighetsløst forhold til sønnen, som i godt voksen alder fortsatt bor hjemme og ikke tar seg noe større til enn å lese Kant og drive med filosofiske funderinger. Faren nærer en forakt for sønnens ørkesløse liv og utsvevende livsstil.
I sin tiltaksløshet har «Nikolai» kommet i kontakt med revolusjonære grupper i byen, og i et ubetenksomt øyeblikk sier han seg villig til å utføre et bombeattentat mot tsarregimet. Senere får han utlevert en tidsinnstilt bombe der urverket alt er aktivert, med ordre om å bruke den mot sin egen far. En god del av romanen befatter seg med «Nikolai»s kvaler i denne forbindelse, og om de forviklingene som oppstår i løpet av de 24 timene han har på seg til bomben springer. Først oppbevarer han den i sin egen skrivebordsskuff, deretter bestemmer han seg for å kaste den i Neva. Men når han endelig kommer for å hente den, er skuffen tom.
Handlingen utspiller seg i en dyster, tåkete og klam St. Petersburg der det har begynt å murre i arbeiderkvarterene mot undertrykkelse og klasseforskjeller. Anarkistene organiserer i det skjulte, men det gjør også tsarens hemmelige politi, og det er ikke godt å vite hvem som er venn og hvem som er fiende. Den store bronsestatuen av Peter den store til hest hersker over byen og menneskene, og utgjør et kraftfullt gjennomgangsmotiv i romanen.
Belyj eksperimenterer i Petersburg med romansjangeren, og benytter virkemidler som først seinere blir tatt i bruk i vestlig litteratur. Her er lange passasjer med bevissthetsstrøm, med en særegen oppbrutt, repetitiv prosa. Handlingen skrider ikke jevnt framover; flere parallelle handlingsløp gir romanen et kaleidoskopisk preg. Forvirring råder i personenes indre, i forholdet mellom personene, og i det språklige uttrykket.