Andreas Alföldi
| Andreas Alföldi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 27. aug. 1895[1][2][3] Pomáz | ||
| Død | 12. feb. 1981[4][1][2][3] (85 år) Princeton | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk arkeolog, forhistoriker, oldtidshistoriker, universitetslærer, numismatiker, archaeologist of the Roman provinces, epigrapher, historiker, arkeolog | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Eötvös Loránd-universitetet (–1918) | ||
| Doktorgrads- veileder | Bálint Kuzsinszky | ||
| Ektefelle | Elisabeth Alföldi-Rosenbaum (1967–)[5] | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Bayerische Akademie der Wissenschaften (1936–) (korresponderende medlem)
Mainz vitenskaps- og litteraturakademi Kungliga Vetenskapsakademien Det ungarske vitenskapsakademiet Académie des inscriptions et belles-lettres (1948–1981) (foreign member of Académie des Inscriptions et Belles-Lettres)[6] British Academy (1974–) (korresponderende medlem) Göttingens vitenskapsakademi (1954–) (korresponderende medlem) | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1972) Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1975) Æresdoktor ved Sorbonne (1967)[7] | ||
Andreas Alföldi (ungarsk: Alföldi András) (født 27. august 1895 i Pomáz ved Budapest, død 12. februar 1981 i Princeton i USA) var en ungarsk historiker, epigrafiker, numismatiker og arkeolog. Han var en av de mest produktive historikerne innenfor antikken på 1900-tallet.
Liv
[rediger | rediger kilde]Andreas Alföldi var sønn av en lege og vokste opp i Østerrike-Ungarn. Etter å ha gjennomgått gymnaset i Budapest begynte han å studere oldtidskunnskap. Han deltok i første verdenskrig og ble hardt såret i 1917. Dermed kunne han fortsette studiene, og fikk doktorgraden i 1919 med en avhandling om landet ved Donau og Karpatene i antikken. Hovedfeltet hans i disse årene var epigrafikken og numismatikken i området ved Donau.
I 1923 ble Alföldi utnevnt til professor ved Universitetet i Debrecen. I 1930 ble han professor i akreologi ved Universitetet i Budapest, hvor han også ledet et forskningsinstitutt. Han var også redaktør for tidsskriftene Numizmatikai Közlöny og Archaeologiai Értesitő, samt publikasjonsserien Dissertationes Pannonicae.
Da Ungarn ble en satellittstat av Sovjetunionen etter andre verdenskrig, dro Alföldi i eksil og ble først professor i Bern, senere i Basel. I 1956 flyttet han til School of Historical Studies ved Institute for Advanced Study i Princeton i New Jersey. Her ble han værende resten av livet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Proleksis Encyclopedia, oppført som András Alföldy, Proleksis enciklopedija-ID 7901[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id alföldi-andreas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12035587j, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Andreas AlfÖldi, CTHS person-ID 111060, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gnomon[Hentet fra Wikidata]
- ^ aibl.fr, besøkt 3. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Karl Christ: Neue Profile der alten Geschichte. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, 1990. ISBN 3-534-10289-4