André-Hercule de Fleury

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
André-Hercule de Fleury
Cardinal de Fleury by Rigaud.jpg
Født 22. juni 1653
Lodève
Død 29. januar 1743
Paris
Utdannelse Lycée Louis-le-Grand
Nasjonalitet Frankrike
Religion Den romersk-katolske kirke
Medlem av Académie française, Det franske vitenskapsakademiet, Académie des inscriptions et belles-lettres

André-Hercule de Fleury (født 22. juni 1653 i Lodéve i Frankrike, død 29. januar 1743 i Issy nær Paris) var en av Den katolske kirkes kardinaler og en statsmann under kong Ludvig XV.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

André-Hercule de Fleury var sønn av skatteinnkreveren Jean de Fleury, Seigneur de Dio, og hans hustru Diane de La Treille. I en aldre av seks år kom gutten til Paris, til Collège de Clermont (i dag Lycée Louis-le-Grand) og senere til Collège d'Harcourt (i dag Lycée Saint-Louis) som ble ledet av jesuittene.

Prest[rediger | rediger kilde]

Deretter ble han presteviet, og ble i 1668 kanoniker i Montpellier. Som dette studerte Fleury ved Sorbonne og tok i 1676 et lisensiat i teologi.

Gjennom kardinal Pierre de Bonzis (1631–1703) innflytelse ble de Fleury i 1683 til almosenier for dronning Maria Theresia av Spania, som var gift med Ludvig XIV. dette embede innehadde han til dronningens død, men fortsatte iden tilsvarende stilling for kongen selve.

I 1686 gikk de Fleury abeddiet Rivour (nær Troyes) som prebende.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Han ble biskop av Fréjus i 1698, en stilling han hadde til 1715, da han søkte seg til hoffet etter sytten år i dette landlige bispedømmet sør i landet. Kort før sin død i 1715 utnevnte Ludvig XIV ham til en som skulle ta seg av hans oldesønn, den kommende Ludvig XV.

Kongen gjorde Fleury, som da var 73 år, til sin ledende minister i juni 1726, men han bar aldri tittelen førsteminister (premier ministre).

Kardinal[rediger | rediger kilde]

Han ble kreert til kardinal 11. september samme år av pave Benedikt XIII.

Han ville bringe landets økonomi på fote igjen blant annet ved å føre en konsekvent fredspolitikk med England.[trenger referanse] I utenrikspolitikken var hans ønske å opprettholde freden, noe han delte med Robert Walpole, og de to gamle fiendene avstod fra krig i løpet av den tiden Fleury virket.[trenger referanse]

Frankrike ble dratt inn i Den østerrikske arvefølgekrig, blant annet som en følge av brødrene den hensynsløse agitasjonen til brødrene Belle-Isle.[trenger referanse] Belle-Isle inngikk en allianse med Preussen i 1741 og gikk inn i krigen mot Østerrike. Fleury døde mens arvefølgekrigen pågikk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Georges Hardy: Le cardinal de Fleury et le mouvement janséniste. – Paris: H. Champion, 1925
  • Arthur McCandless Wilson: French foreign policy during the administration of Cardinal Fleury, 1726–1743: a study in diplomacy and commercial development. – London: H. Milford, Oxford University Press, 1936
  • Maxime de Sars: Le cardinal de Fleury: apôtre de la paix. – Paris: Hachette, 1942
  • Guy Chaussinand-Nogaret: Le Cardinal de Fleury: Le Richelieu de Louis XV. – Zürich: Payot, 2002. – ISBN 2-228-89652-7
  • Jean Mercadier: Le Cardinal de Fleury. – Millau: Beffroi, 2002. – ISBN 2-9503554-8-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]