Anders Krigsvoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Krigsvoll
Anders Krigsvoll med scenemodell. I bakgrunnen: teatersjef Arne Aas, Trøndelag Teater
Født12. mars 1912[1][2][3]Rediger på Wikidata
Midtre Gauldal
Død11. apr. 1988[1]Rediger på Wikidata (76 år)
Trondheim[1]
BeskjeftigelseScenograf, teatermaler, illustratør Rediger på Wikidata
BarnAnne Krigsvoll
NasjonalitetNorge

Anders Krigsvoll (født 12. mars 1912 på Kotsøy i Sør-Trøndelag, død 11. april 1988) var en norsk kunstner, teatermaler, scenograf og illustratør.[4][5]

Bakgrunn og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Sven Krigsvoll og Berit Reppe.[4] Hans foreldre kjøpte et småbruk i Kotsøy i Gauldalen i Sør-Trøndelag, og Anders Krigsvoll vokste opp der som den nest eldste i en søskenflokk på fire.[5]

Farens familie ble omtalt som en «kunstnerslekt». Bestefaren, Ingebrigt Andersen, hadde virket som messingsmed, signetgravør, grovsmed, kobberslager og mekaniker, og også faren Sven var kjent i lokalsamfunnet som en habil tegner.[6]

Han var gift med Agnes Strømsvik.[4] Sammen fikk de barna Berit (født 1949) og Anne Krigsvoll (født 1957).[5]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Anders Krigsvoll tok utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1936 til 1940.[5] Der tok han hovedfag i dekorasjonsmaling.[6] Da krigen kom tok han ulike løsjobber, blant annet som gårdsdreng, etter eget sigende «for å slippe å bli utskrevet til tyskerarbeid».[5] Han debuterte som kunstner i 1942 med en separatutstilling i Trondhjems kunstforening.[5] Under krigen begynte han å studere ved Statens kunstakademi.[5] I 1945 ble han med i en arbeidsgruppe for å etablere Trondheims første kunstskole. Kunstskolen i Trondheim ble dannet på et konstituerende møte 31. januar 1946.[7]

I 1947 hadde han utstilling i Kunstforeningen i Trondheim, og han deltok også tre ganger på Statens Høstutstillinger i Oslo.[6]

I 1946 fikk han tilbud om å begynne ved Trøndelag Teater som assistent for teatermaler Kjell Stormoen. Stormoen sluttet ved teatret i 1948, og ble etterfulgt av Urban J. Willumsen.[8] Krigsvoll fortsatte da som Willumsens assistent.[6] I 1956 overtok Anders Krigsvoll stillingen som teatermaler, og foruten å virke som teatermaler var han også scenograf for flere oppsetninger.[5] Han var tilknyttet teatret i 33 år, frem til 1979.[4] I 2012 overrakte teatrets venneforening en byste av Anders Krigsvoll til teatret.[5] Bysten er utført av Hans Christian Bergersen, som var Krigsvolls medstudent ved Statens kunstakademi. Overrekkelsen skjedde ved markeringen av teatrets 75-årsjubileum.[5]

Eksempler på arbeid utført av Krigsvoll for Trøndelag Teater er plakatene til oppføringen av operetten Victoria og hennes husar av Paul Abraham (1958)[9], teaterversjonen av Johan Falkbergets An-Magritt (1960)[9], og stykket Knickerbocker Holiday av Maxwell Anderson (1960).[9]

Bokillustratør[rediger | rediger kilde]

Anders Krigsvoll illustrerte også flere bokutgivelser:

  • 1939: Skriftboka - en oversikt over skriftspråkets historie av Halfdan Arneberg. Anders Krigsvoll er oppgitt på kolofonsiden som en av flere illustratører.[10]
  • 1963: Bruden, en fortælling[11]
  • 1967: Svein Uredd - ungdomsbok av Hermann Aune[12]
  • 1971: Byen under gaten - fra utgravningene i Søndre gate i årene 1970-71 av Ulf Moen. Krigsvoll er kreditert på kolofonsiden for avsnittstegningene.[13]
  • 1978: Framfor stena - erindringer fra Gauldalsbygdene av Jens Haukdal[14]
  • 1988: I Morgedalane - dikt - diktsamling av Jon P. Enlid[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Digitalarkivet[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Anders_Krigsvoll, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KulturNav, KulturNav-ID f5337d92-429c-40a6-b820-42bac488cda5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d «Anders Krigsvoll». Norsk kunstnerleksikon. Store Norske Leksikon. Besøkt 05.09.2016. 
  5. ^ a b c d e f g h i j «Anders Krigsvoll - jubileumsgave til teatret». Teatrets Venner - venneforeningen til Trøndelag Teater. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 05.09.2016. 
  6. ^ a b c d Singsåsboka I: Folk og samfunn. Singsås: Singsås bygdeboknemnd. 1966. s. 430–432. 
  7. ^ Gjelsvik, Magni Moksnes (1988). Kunstmaleren Oddvar Alstad, hjerne og hjerte. Trondheim. s. 57–59. 
  8. ^ Øisang, Ole (1962). Trøndelag Teater gjennom 25 år. Trondheim: Trøndelag Teater. s. 186. 
  9. ^ a b c Skarstein, Vigdis Moe (1997). Teater i plakater. Trondheim: Universitetsbiblioteket i Trondheim/Trøndelag Teater. s. 47–50. ISBN 8271130749. 
  10. ^ Arneberg, Halfdan (1939). Skriftboka. Oslo: Cappelen. 
  11. ^ Bruden, en fortælling. Trondhjem: Theim. 1963. 
  12. ^ Aune, Hermann (1967). Svein Uredd. Trondheim: Rune. 
  13. ^ Moen, Ulf (1971). Byen under gaten - fra utgravningene i Søndre gate i årene 1970-71. Trondheim: Adresseavisens forlag. 
  14. ^ Haukdal, Jens (1978). Folkeminne frå Gauldalsbygdene II: Framfor stena. Norsk folkeminnelag. ISBN 8203095844. 
  15. ^ Enlid, Jon P. (1988). I Morgedalane. Dikt. Trondheim: Nidaros forlag. ISBN 8290519133. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]