Anderl Heckmair

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anderl Heckmair
Født12. okt. 1906[1][2][3]Rediger på Wikidata
München
Død1. feb. 2005[1][2]Rediger på Wikidata (98 år)
Oberstdorf
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, fjellfører, sakprosaforfatter, randoneeutøver Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland

«Heckmair-ruta» i Eigers nordvegg.

Andreas Heckmair (1906–2005) var en tysk fjellfører og alpinklatrer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Heckmair vokste opp i et barnehjem i München. I elleveårsalderen ble han sendt på et sommeropphold til Sveits, og der våknet interessen for fjellet.

Han tok gartnerutdanning, men ble arbeidsløs etter krakket i 1929, og arbeidet kun kort tid i yrket. Deretter slo han seg ned i Alpene og tjente til et beskjedent livsopphold ved å ta kjøkkentjeneste i forskjellige turisthytter.

Som klatrer mestret Heckmair ekstreme vegger i Øst- og Vest-Alpene, og i Dolomittene. Juli 1938 førstebesteg han Eigers nordvegg sammen med sin venn Ludwig Vörg og østerrikerne Fritz Kasparek og Heinrich Harrer. Som den mest erfarne i gruppa, tok Heckmair føringen over de vanskeligste partiene under oppstigningen. Likevel fikk han flere problemer, blant annet gled han, men ble reddet av Vörg som fikk hånda gjennomboret av Heckmairs kramponger da han grep ham i foten. Ruta de brukte, Heckmair-Route, er den mest kjente og brukte ruta på Eigers nordvegg.

Suksessen på Eiger førte til at Heckmairs navn ble kjent over hele verden, og spesielt i hjemlandet hvor han blant annet fikk audiens hos Adolf Hitler (som han kjente fra før gjennom et samarbeid med Leni Riefenstahl). Selv om nazistene brukte Heckmairs bedrifter i propagandaen, unngikk han publisitet og meldte seg aldri inn i NSDAP.

Under den andre verdenskrig ble han sendt til Østfronten. Etter krigen deltok han i ekspedisjoner til Himalaya, Afrika og Andesfjellene, og arbeidet som fjellfører i Oberstdorf. I tillegg til Eiger klatret Heckmair nye ruter på Grandes Jorasses og mange andre fjell i Alpene.

Heckmair tok i 1968 initiativ til å opprette en interesseorganisasjon for de profesjonelle tyske ski- og fjellførerne.

Han holdt foredrag om sine klatreturer og skrev flere klatrebøker, og i anledning sin 85. fødselsdag selvbiografien Anderl Heckmair: So war's.

Under mine klatreekspedisjoner hadde jeg alltid grunnregelen: Det er ikke prestasjonen, men opplevelsen som teller.

Anderl Heckmair[4]

Sønnen Andreas «Andi» Heckmair spesialiserte seg på turer med terrengsykkel, og etablerte i 1991 den såkalte Heckmair-ruta (Oberstdorf – Riva) som var den første av en mengde senere sykkelruter over Alpene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, oppført som Andreas Heckmair, Find a Grave-ID 10423782, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Bei meinen bergsteigerischen Unternehmungen hatte ich allzeit den Grundsatz: Es kommt nicht auf die Leistung, sondern auf das Erlebnis an.»

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anderl Heckmair: Eigernordwand, Grandes Jorasses und andere Abenteuer (med forord av Reinhold Messner). AS Verlag, Zürich 1999, ISBN 3-905111-38-1,
  • Anderl Heckmair: Mein Leben als Bergsteiger, Nymphenburger Verlagshandlung, München 1972, ISBN 3-485-01755-8.
  • Anderl Heckmair, So War's (1991).
  • David Pagel, My Dinner with Anderl, Ascent, AAC Press, Golden, CO, 1999, s. 13-26.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]