Hopp til innhold

Anatolij Golitsyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anatolij Golitsyn
Født25. aug. 1926Rediger på Wikidata
Pyrjatyn
Død29. des. 2008[1]Rediger på Wikidata (82 år)
BeskjeftigelseEfterretningsagent, skribent, diplomat Rediger på Wikidata
NasjonalitetSovjetunionen
USA (1984–)
Medlem avKGB
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire

Anatolij Mikhailovitsj Golitsyn (russisk: Анатолий Михайлович Голицын; født 25. august 1926 i Pyrjatyn i Poltava oblast i Sovjetunionen, død 29. desember 2008 sør i USA) var en sovjetisk KGB-avhopper og forfatter av to bøker om den langsiktige villederstrategien til lederskapet i Sovjetunionen.[2] Han ble avhopper i 1962.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Golitsyn var født i Pirjatin, en by mellom Kiev og Poltava i Ukraina.

I 1946 ble han ansatt i MGB, forløperen til KGB. Fra 1950 til 1953 arbeidet han i Amerika-avdelingen i kontraspionasjen. Fra midten av 1953 var han rezident i den sovjetiske ambassaden i Wien, frem til slutten av 1954.[trenger referanse] Da kom han tilbake til Moskva.

Etter forfremmelse til major i 1958 ble han medarbeider i avdelingen PGU i KGB, som hadde et særskilt ansvar for etterretning rettet mot NATO. I 1960 ble han under dekke som ambassadeattasjé Klimov satt inn i Helsingfors.

KGB – arbeid for CIA

[rediger | rediger kilde]

Han skaffet et bredt spekter av informasjon til CIA med detaljer om KGB-residensen i Helsingfors og andre og detaljer om KGB sine metoder om rekruttering og styring av agenter.[trenger referanse]

Golitsyn arbeidet i planavdelingen i KGB med majors rang. I 1961 ble han ført over til residensen i Helsingfors under navnet «Ivan Klimov» som visekonsul og attaché. Han hoppet av med kone og barn til CIA via Helsingfors den 15. desember 1961. Han tok toget til Haparanda ved den svensk-finske grensa, ble møtt av CIA der og fløyet til USA via Stockholm. Der ble han forhørt av James Jesus Angleton, sjef for CIAs kontraetterretning.[trenger referanse]

I januar påfølgende sendte KGB ut meddelelse til femtifire agenter rundt om i verden om å minimere skadene. Alle møter med viktige agenter opphørte umiddelbart.[trenger referanse] I november 1962 etterlyste Vladimir Semitjastnyj, KGBs leder, Golitsyn og andre «potensielt farlige forrædere». Ordren var at Golitsyn skulle snikmyrdes.[trenger referanse]

Golitsyn hadde med seg informasjon som gjorde at Kim Philby, Donald Duart Maclean, Guy Burgess, John Vassall og Aleksander Kopatzky som alle arbeidet i Tyskland, ble kjent skyldige som moldvarper i CIA og FBI.[trenger referanse] Etter hvert ble beskyldingene om hvem som var KGB-agenter mer kontroversielle: Henry Kissinger, Harold Wilson og Urho Kekkonen er bare eksempel på dette.

Han ble amerikansk statsborger i 1984.[3]

I populærkulturen

[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske filmen Mission Impossible fra 1996 handler om en agent med samme historie som Anatolij Golitsyn, men nå med navnet Alexander Golitsyn. Hovedrollen ble spilt av skuespilleren Marcel Iures.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Google-bokidentifikator LKvnd6hUWIAC[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Corera, Gordon (2011). The Art of Betrayal: Life and Death in the British Secret Service. Orion Publishing Group. ISBN 9780297861010. 
  3. ^ «New lies for old: the communist strategy of deception and disinformation. - book reviews». 7. september 1984. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Anatoliy Golitsyn. New Lies for Old G. S. G. & Associates, Incorporated, 1990, ISBN 0-945001-13-4
  • Christopher Story (Editor). ("by Anatoliy Golitsyn") The Perestroika Deception : Memorandumer to the Central Intelligence Agency, Edward Harle Ltd; 2nd Ed edition (1998) ISBN 1-899798-03-X