Ananias Dekke
| Ananias Dekke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. juli 1832[1][2] Bergen | ||
| Død | 22. mai 1892[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstsamler, politiker, forretningsdrivende, skipsbygger | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Bergen Katedralskole | ||
| Ektefelle | Rebecca Arloug Stoltz (1864–)[3] | ||
| Far | Johan Mungaard Dekke[4] | ||
| Barn | Christine Næss[4] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Ananias Christopher Hansen Dekke (født 22. juli 1832 i Bergen, død 22. mai 1892 samme sted) var en norsk skipskonstruktør, i sin tid landets viktigste bygger av treskip.[5] Han giftet seg i 1864 med Rebekka Arloug Stoltz som han fikk elleve barn med. De bodde i Kalfarveien 53.
Som ung lærte han å male og som sin far, å bake. Han gikk på Bergen katedralskole 1844, men i 1848 begynte han ved Brunchorst & Bredal, et skipsverft eid av familien Brunchorst (slekt) siden etableringen i 1784 (se Verftet (Bergen). Dekke gikk i 1852 ett år i lære hos McKay i Boston. Tilbake i Bergen kjøpte han halve verftet og drev det under navnet Brunchorst & Dekke frem til sin død i 1892. Det bygget 41 seilskip og 14 dampskip, og dokken het Dekkedokken eller Dikkedokken.[6] Enken og sønnene overtok.
Dekke satt i bystyret 1859-72, 1877-92 og formannskapet 1865-69, og var suppleant til Stortinget 1880-82. Ananias Dekke var morfar til skipsreder Erling Dekke Næss og filosofen Arne Næss. Dekkes store kunstsamling ble solgt til Rasmus Meyer i 1905.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 192[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Norsk biografisk leksikon, oppført som Ananias Christopher Hansen Dekke, Norsk biografisk leksikon ID Ananias_Dekke, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ananias_Dekke[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «(no) Ananias Dekke» i Norsk biografisk leksikon.
- ↑ W. M. (Wilhelm Melchior) Schjelderup (1903). Bergens næringsliv i ældre og nyere tid i tekst og billeder. Kristiania.
