Hopp til innhold

Amylase

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et diagram av et amylase-molekyl fra menneskespytt. Kalsiumionet er synlig i lys khaki, kloridionet i grønt. Fra PDB 1SMD.

Amylase er en gruppe enzymer som spalter stivelse (polysakkarider) til sukker (disakkarider).

Amylase finnes i spytt, tarmsaft og i sekresjoner fra bukspyttkjertelen. Den starter virkningen på stivelse alt i munnhulen. Stivelse består egentlig av de to polysakkaridene amylose og amylopektin (begge er såkalte K3a karbohydrater ). Amylase spalter amylosen, som er lange sukkerkjeder, til to og to glukoseenheter (disakkarider) av gangen, slik at det kan dannes maltose. På samme måte spalter amylasen amylopektin, men prosessen stopper opp når den når fram til forgreningene (1-6 bindingene) og danner nye svært forgrenede molekyler som er den del av polysakkaridet dekstrin. Dette spaltes av et annet enzym (isomaltase) til maltose (et disakkarid).

Et forhøyet nivå av amylase i blod og urin kan være et signal på betennelse i bukspyttkjertelen, såkalt pancreatitt.

Amylase finnes i ulike former, og eksempler på disse er alfa-, beta-, og gamma varianter. De ulike variantene angriper eller klipper opp forskjellige steder på stivelsen. Eksempel på en slik variant er alfa varianten ptyalin.

Amalyse produseres også av sopp og bakterier.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Madigan, Michael T.; Martinko, John M.; Stahl, David A.; Clark, David P.; Brock, Thomas D. (2012). Brock Biology of Microorganisms (13 utg.). Boston, Mass. Pearson. ISBN 032173551X.