Amalie Christie
Amalie Christie (født 21. desember 1913 på Vang, død 4. mars 2010 i Bærum[1]) var en norsk klassisk pianistinne, klaverpedagog og antroposof. Hun har utgitt bøker om Ludwig van Beethoven og om musikkpedagogikk, samt holdt en rekke foredrag. Hun virket som musikkpedagog gjennom nærmere 70 år, og har også holdt konserter.
Biografi
Amalie Christie var datter av professor Werner Hosewinckel Christie (1877–1927) og Karen Amalie Wedel-Jarlsberg (1886–1952), og søster av generalmajorene Johan Koren Christie og Werner Christie. Hennes besteforeldre på morssiden var godseier Carl Gustav Wedel-Jarlsberg og Amalie Thomine Michelet, som hun var oppkalt etter. Hun var 1944–1947 gift med pianisten Robert Riefling, og ble siden gift med antroposofen og steinerskolepionéren Dan Lindholm.[2] De bosatte seg på Jar i et hus fra 1700-tallet som ble flyttet fra Gudbrandsdalen like etter krigen. Hun var mor til bl.a. filosofen og biologen Markus Lindholm.
- Se Christie for mer om farsslekta og Wedel-Jarlsberg for mer om morsslekta
Hun studerte ved musikkhøyskolen i Berlin (nå Universität der Künste Berlin) og debuterte i Oslo i 1938. Under andre verdenskrig engasjerte hun seg for forfulgte jøder i Norge. Hun troppet personlig opp hos politiinspektør Knut Rød i Oslo-politiet for å protestere mot deportasjonen av jødene, og hennes familie gav også i årene før forfulgte fra det europeiske kontinentet husly. Etter krigen engasjerte hun seg for dødsdømte nordmenn fra den tapende siden. Amalie Christie opplevde det meste av det 20. århundre, og var hele livet like konsekvent i avvisningen av menneskefiendtlige ideologier som nazisme og kommunisme og i forsvaret for humanistiske idealer. Amalie Christie hørte sammen med ektemannen Dan Lindholm på 1940- og 1950-tallet til kretsen av yngre norske antroposofer rundt Jens Bjørneboe, André Bjerke, Lisel Bjørneboe m.fl.
Som musikkpedagog var Christie tilhenger av gehørmetoden («fra hånd til hånd») og la mindre vekt på noter. Hun var sterkt engasjert i motstanden mot popmusikken i TV-debatter på 1960-tallet, og ble særlig kjent for en TV-debatt i NRK om sangen Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli, det norske bidraget i Eurovision Song Contest i 1969. Låtskriver Arne Bendiksen deltok først i en TV-debatt, som siden ble utvidet til to debatter til. I den tredje debatten deltok Christie, der hun angrep «vulgariteten» i Bendiksens sang og kalte Bendiksen en «vampyr». Popartisten Elisabeth Granneman bad så Christie om å «holde kjeft» og truet med å sette seg på henne. Debatten ble avsluttet med at Christie fikk behandling med luktesalt.[3]
Tidligere elever
Publikasjoner
- Christie, Amalie (1948). Mennesket og musikken. Oslo: Aschehoug.
- Christie, Amalie (1970). Beethoven. Oslo: Gyldendal.
- Beethovens brev og notater, 1999
- Vi spiller fra hånd til hånd, 2006
Litteratur
- Ingeborg Solbrekken: Med empati som våpen : Amalie Christies kamp mot deportasjon og rettsoppgjør, 2004
Dokumentar
- Musikken framfor alt : et møte med Amalie Christie, regi Ingeranna Krohn Nydal, 2000
Referanser
- ^ Nekrologer av Ketil Bjørnstad og Ingeborg Solbrekken, Aftenposten, 10. mars 2010
- ^ http://www.snl.no/Amalie_Christie
- ^ Jostein Pedersen, Jostein Pedersen: Absolutt Grand Prix, Volum 1 fra mic.no