Ingeborg Solbrekken
| Ingeborg Solbrekken | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1961 | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter og dramatiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ingeborg Solbrekken (født 1961 i Etnedal)[trenger referanse] er en norsk sakprosaforfatter og dramatiker. Hennes tre bøker om Kirsten Flagstad er blitt mye omtalt. Hun har også forsket på utenomrettslige sider ved oppgjøret etter andre verdenskrig i Norge. Høsten 2018 utga hun en fortelling om den kommunistledede motstandsbevegelsen i Norge under krigen. I forbindelse med utgivelsen av boken, åpnet Valdresmusea en utstilling om de illegale kommunistavisene.[1] Solbrekkens bøker har vært utgangspunkt for flere filmer. Hennes internasjonale biografi om Kirsten Flagstad 'Århundrets stemme' var fokustittel hos Norla våren 2021, oversettelsesrettigheter ble kjøpt av den tyske forlagsgiganten Pinguin Random House.[2] Boken oversettes også til engelsk og er i opsjon for dokumentarfilm.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Heksens kurér. En studie av folkeeventyrenes religiøse, mytologiske, dikteriske og dybdepsykologiske bakgrunn (1997)
- Bergmannen og Malmen. 18 sonater i Henrik Ibsens liv og diktning (2000) – brukt som manus til dokumentarfilmen «Løven Henrik Ibsen»;
- Stemmen. Kirsten Flagstad. Verdensstjerne og syndebukk (2003)
- Med empati som våpen. Amalie Christies kamp mot deportasjon og rettsoppgjør (2004)
- Galskap og rettergang. Landssviksaken mot Kirsten Flagstad og Henry Johansen (Transit Forlag, 2007) – brukt som manus til dokumentarfilmen «Kirsten Flagstads plass».
- Kors og kårde. Om Marta Steinsvik. (2012)
- Landssvikoppgjørets hemmelige historie. Brukte norske rettsmyndigheter krigsforbrytere og nazi-metoder under landssvikoppgjøret? (2015)
- Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad. Den norske stats forfølgelse av en verdensstjerne. (2016, Opera forlag, ISBN
9788292845103)
- Gestapos mest ettersøkte nordmenn. Den kommunistledede motstandsbevegelsen under krigen (2018)
- En fabel om utilregnelighet. (Skuespill 2018, utviklet med stipend fra Dramatikkens hus)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pressemelding (23. august 2018). «Gestapos mest ettersøkte nordmenn». Avisa Valdres (norsk). Besøkt 4. september 2021.
- ^ «NORLA». NORLA (engelsk). Besøkt 4. september 2021.