Alprazolam
_Xanor.jpg)
 | |||
| Systematisk (IUPAC)-navn | |||
| 8-Kloro-1-metyl-6-fenyl-4H-[1,2,4]triazolo[4,3-a] [1,4]benzodiazepin | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
|---|---|---|---|
| ATC-nummer | |||
| PubChem | |||
| DrugBank | |||
| ChemSpider | |||
| Kjemiske data | |||
| Formel | C₁₇H₁₃ClN₄ | ||
| Molmasse | 308,083 g/mol | ||
| SMILES | CC1=NN=C2N1C3=C(C=C(C=C3)Cl)C(=NC2)C4=CC=CC=C4 | ||
| Farmakokinetiske data | |||
| Metabolisme | Lever | ||
| Halveringstid | Ca. 12 timer | ||
| Utskilling | Urin | ||
| Terapeutiske data | |||
| Lovlig status | B-Preparat; vanedannende legemiddel (NO) | ||
| Klassifisering | Benzodiazepin | ||
| Virkningsmekanisme | Forsterker effekten av GABA | ||
Alprazolam er et virkestoff innenfor legemiddelgruppen benzodiazepiner. I Norge markedsføres preparatet som Xanor, mens det i en del andre land er kjent som Xanax. Alprazolam virker dempende på sentralnervesystemet. Det benyttes ved behandling av panikksyndrom, når annen behandling ikke har ført frem eller av spesielle grunner anses som uegnet.
Farmakologiske egenskaper
[rediger | rediger kilde]For virkningsmekanisme og bivirkninger se benzodiazepiner
Virkningsmekanismen for alprazolam tilsvarer andre benzodiazepiner. Medikamentet absorberes effektivt. Effekten av stoffet vil som regel inntre etter ca. 20 minutter. og gir maksimal konsentrasjon i blod etter 1–1,5 timer. Halveringstiden er ca. 12 timer.
I Norge finnes det to forskjellige typer Xanor.
- Xanor
- Xanor Depottabletter
Alprazolam/Xanor-tabletter blir i dag produsert av legemiddelfirmaet Pfizer
Misbruk
[rediger | rediger kilde]Langvarig bruk kan føre til fysisk og psykisk avhengighet. Risikoen for avhengighet er større når dosen og behandlingslengden økes, når man blander med andre typer benzodiazepiner, samt økt risiko hos misbrukere eller tidligere misbrukere av legemidler og alkohol.[1]
Potensen til alprazolam er ca. 40 ganger høyere enn potensen til oksazepam (Sobril, Alopam). Det vil si at 1 mg alprazolam tilsvarer 40 mg oksazepam.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2017. Besøkt 26. august 2017.
- ^ «Vanedannende legemidler» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. mai 2018.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |