Kanonene på Navarone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For den amerikanske filmen med samme navn, se Kanonene på Navarone (film)

Kanonene på Navarone (originaltittel: The Guns of Navarone) er en spenningsroman fra 1957 skrevet av den britiske forfatteren Alistair MacLean, med handling fra andre verdenskrig.

Handling[rediger | rediger kilde]

Hovedpersonen Keith Mallory har fått innvilget en søknad om permisjon fra sitt oppdrag på Kreta. Når han kommer til Kairo, viser det seg at han ikke skal få perm. Han skal derimot på et nytt og mye mer farlig oppdrag. Nazistene har en festning på øya Navarone i Egeerhavet. Denne festningen er uinntakelig, og de har prøvd alle muligheter, bortsett fra én. Mallory får med seg fire menn. På vei til Navarone i en gammel holk av en båt, blir de stoppet av en tysk vaktbåt. Den tyske båten blir senket og de kommer seg etterhvert til Navarone. Der må de klatre opp den sørlige fjellveggen som er 120 meter høy. Bare Keith Mallory og Andy Stevens har klatreerfaring. Stevens blir utsatt for en ulykke, får koldbrann og dør etterhvert.

Når de kommer til landsbyen Margaritha blir de tatt til fange av nazister og klarer så vidt å unnslippe. Gruppen får hjelp av to av innbyggerne i landsbyen, Louki og hans venn Panayis. Det viser seg imidlertid at Panayis er en forræder, og Miller dreper ham. Gruppen når til sist frem til Navarone og får ødelagt kanonene.[1]

I 1968 ga MacLean ut Styrke 10 fra Navarone (Force 10 From Navarone) som er en form for oppfølger til boken (eller filmen).

Tittelen[rediger | rediger kilde]

I starten av boken får leserne følgende forklaring på hvor «Navarone» ligger, og en indikasjon på hvorfor stedet er sentralt i romanen:

«Navarone! Så det er derfor de har hentet meg hit, tenkte Mallory. Navarone! Han kjente stedet, eller rettere, kjente til det. Navarone var kjent av alle som hadde tjenestegjort i østre del av Middelhavet; en dyster, uinntagelig jernfestning utenfor kysten av Tyrkia, kraftig forsvart av en blandet garnison av tyskere og italienere, en av de få øyene i Egeerhavet som de allierte ikke hadde klart å ta tilbake i løpet av krigen ...»[1]

Rollefigurer[rediger | rediger kilde]

Allierte[rediger | rediger kilde]

  • Keith Mallory, newzealender; kaptein og leder for de allierte styrkenes innsatsgruppe
  • Dusty Miller, amerikansk sprengningsekspert
  • Casey Brown, skotsk sersjant; maskinist, telegrafist og radiooperatør
  • Andrea, Mallorys greske assistent; løytnant som blir karakterisert med sin voldsomme muskelstyrke

Tyskere[rediger | rediger kilde]

  • Turzig, en tysker som er med på å ta dem til fange
  • Skoda, tyskernes leder i Margaritha; blir drept av Andrea

Andre[rediger | rediger kilde]

  • Louki, en greker som hjelper dem på veien til Navarone
  • Panayis, en tyskervennlig greker som utgir seg for å være på de alliertes side; Miller forstår at han er tysk spion og skyter ham

Filmatisering[rediger | rediger kilde]

Boka ble filmatisert med Gregory Peck, David Niven og Anthony Quinn i hovedrollene; filmen hadde premiere i 1961.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b MacLean, Alistair (1961). Kanonene på Navarone. Cappelen.