Styrke 10 fra Navarone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Styrke 10 fra Navarone
orig. Force 10 from Navarone
Nasjonalitet Britisk
Sjanger Krig - Action
Regissør Guy Hamilton
Produsent Oliver A. Unger
Manus Robin Chapman
George MacDonald Fraser
Medvirkende Robert Shaw
Harrison Ford
Edward Fox
Carl Weathers
Barbara Bach
Franco Nero
Richard Kiel
Musikk Ron Goodwin
Sjeffotograf Christopher Challis
Klipp Raymond Poulton
Filmselskap Navarone Productions Ltd
Columbia Pictures
Utgitt 16. august 1978 (Spania)
November 1978 (UK)
8. desember 1978 (USA)
26. desember 1978 (Norge)
Filmformat 2.35 : 1
Lengde 118 min (originalversjon)
126 min
Aldersgrense 16 år (1978)
Budsjett $5 millioner [1]
Forløper Kanonene på Navarone

Styrke 10 fra Navarone (originaltittel: Force 10 from Navarone) er en britisk action-krigsfilm fra 1978 regissert av Guy Hamilton og basert på Alistair MacLeans roman med samme tittel fra 1968. Den er en oppfølger til Kanonene på Navarone fra 1961. Hovedrollene spilles av Robert Shaw, Harrison Ford, Edward Fox og Carl Weathers. Andre sentrale roller spilles av Barbara Bach, Franco Nero og Richard Kiel. Filmen er lagt til 2. verdenskrig og handler om en gruppe engelske og amerikanske kommandosoldater som blir sendt i aksjon i det tyskokkuperte Jugoslavia.

Den fikk lunken mottakelse av kritikerne.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen er lagt 1943. Etter den vellykkede operasjonen på Navarone, blir Mallory og Miller sendt til Jugoslavia på et nytt, nesten umulig oppdrag. Målet denne gangen er å eliminere en tysk spion blant en gruppe jugoslaviske partisanerne og å sprenge en svær bro som er vesentlig for krigens utfall på Balkan. I løpet av reisen slår de seg sammen med Styrke 10, en gruppe amerikanske spesialsoldater anført av den dristige oberstløytnanten Barnsby.

Da de kommer til Jugoslavia blir de lurt i en felle av tysklojale tsjetniker. De ender dermed i tysk fangenskap, men klarer å rømme og får senere kontakt med partisanerne. Etter mye dobbeltspill og tilbakeslag klarer de omsider å eliminere forræderen, men blir samtidig stående overfor et stort problem når det kommer til broen. På grunn av at de kun har en begrenset mengde med sprengstoff velger de i stedet å bruke det på å sprenge en stor demning lenger oppe i elva, i håp om at vannmassene skal ta med seg den strategiske broen i dragsuget.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Utendørsscenene ble gjort i Jugoslavia, nærmere bestemt Đurđevića Tara-broen og Mratinjedammen i Montenegro, samt Jersey og Plymouth i Storbritannia. Interiørscenene ble gjort i Shepperton Studios i England og Mediterranean Film Studios på Malta.[2]

Opptakene ble påbegynt høsten 1977 og ble avsluttet innen august 1978.[3]

Produksjonskostnadene er estimert til ca $5 millioner.[1]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Anmelderne[rediger | rediger kilde]

Den fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 64% på Rotten Tomatoes (2014).[4] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner og mente filmen var klisjepreget, og at det så ut som regissør Guy Hamilton hadde «lagd den i søvne». Han gav imidlertid noe ros til spesialeffektene.[5]

Aftenpostens anmelder gav den dårlig mottakelse og beskrev den som en uspennende oppfølger til en gammel suksess. Anmelderen mente videre at regissøren ikke hadde maktet å legge indre spenning i bildene.[6] Dagbladet gav den terningkast tre, VG terningkast to og Dagsavisen bare en.[7]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b IMDb business
  2. ^ IMDb Filming locations
  3. ^ IMDb business/filming dates
  4. ^ Rotten Tomatoes
  5. ^ Ebert, Roger
  6. ^ Aftenposten morgen - Uspennende oppfølger til gammel suksess (27.12.1978, s.13)
  7. ^ Dagbladet Film

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]