Hopp til innhold

Ali Farka Touré

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ali Farka Touré
Født31. okt. 1939[1][2][3]Rediger på Wikidata
Timbuktu
Død7. mars 2006[4][5]Rediger på Wikidata (66 år)
Bamako[6]
BeskjeftigelseSanger, bonde Rediger på Wikidata
BarnVieux Farka Touré
NasjonalitetMali
UtmerkelserGrammy Award for Best Global Music Album (1995) (for verk: Talking Timbuktu)
Grammy Award for Best Traditional World Music Album (2006) (for verk: In the Heart of the Moon)
Grammy Award for Best Traditional World Music Album (2011) (for verk: Ali and Toumani)
Musikalsk karriere
SjangerBlues
InstrumentGitar, vokal
Aktive år1976–
PlateselskapWorld Circuit
Nettstedhttp://www.worldcircuit.co.uk/#Ali_Farka_Toure
IMDbIMDb

Ali Farka Touré (1939–2006) var en malisk musiker.

Ali Farka Touré ble kalt «Kongen av ørkenblues» og «Bluesman of Africa», og var en av Afrikas mest velrenommerte musikere. Musikkmagasinet Rolling Stone plasserte ham i 2003 som den 76. beste gitaristen til alle tider,[7] mens han på tidsskriftet Spins liste over «100 Greatest Guitarists of All Time» er nr 37.[8]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Faren døde da Ali Farka Touré var i spedbarnsalderen og familien flyttet til Niafunké. Tilnavnet Farka («esel») fikk han fordi han var sta nok til å vokse opp; han var morens tiende barn, men det eneste som nådde voksenalder.

Touré begynte å spille afrikanske musikkinstrumenter, som gurkel, njarka og ngoni, da han var i elleveårsalderen. I 1956 overvar han en opptreden av den guineiske gitaristen Fodéba Keïta, og inspirert av dette lånte han en gitar som han spilte på med ngoni-teknikk. På samme tid lærte han seg å spille banjo, slagverk (perkusjon) og trekkspill.

I 1968 foretok Touré sin første utenlandsreise, turen gikk til en internasjonal kulturfestival i Sofia. Fram til da hadde han bare spilt på lånte gitarer, men i Sofia fikk han kjøpt sitt første instrument. Samme år spilte en venn plater med musikk av James Brown, Jimmy Smith, Albert King og John Lee Hooker for ham, senere understreket Touré at selv om Hookers musikk gjorde inntrykk, var han ikke musikalsk influert av ham.

I 1970 flyttet Touré til Bamako og begynte som tekniker i «Radio Mali», og var til 1973 medlem av Radio Malis orkester. Han begynte å sende innspillinger til det franske plateselskapet SonAfric, som endte med å gi ut sju LP'er med Ali Farka Tourés musikk, alle spilt inn i Bamako. Selv om Touré var misfornøyd med SonAfrics økonomiske betingelser, gjorde utgivelsene ham til Malis fremste musiker. I 1980 vendte han tilbake til hjembyen Niafunké og sju år seinere reiste han ut av Mali for første gang siden 1968. På turen spilte han blant annet inn musikk for det britiske plateselskapet World Circuit.

Fra år 2000 gikk Tourés engasjement i musikkbransjen ned. Han konsentrerte seg i stedet om bygging av risdyrkingsanlegg i Niafunké og deltok i lokalpolitikken – i 2004 ble han borgermester i byen. Med alderen ble han stadig mindre interessert i å reise, og da albumet Niafunké (1999) skulle spilles inn, ble det gjort ved hjelp av et mobilt studio rigget opp i en nedlagt mursteinsfabrikk i Niafunké.

Tourés største kommersielle suksess er albumet Talking Timbuktu (1994), som han under en av sine sjeldne turneer spilte inn sammen med Ry Cooder i USA. I 1994 lå Talking Timbuktu på førsteplass på nesten alle world music-lister.

I 2004 begynte Touré igjen å spille inn musikk for World Circuit, nå sammen med koraspilleren Toumani Diabaté. En del av disse opptakene ble publisert i 2005, og Touré opptrådte offentlig for første gang på flere år. I 2002 og 2003 deltok Touré musikkdokumentarene African Blues og Feel Like Going Home. Ali Farka Tourés siste innspilling var Savane, dette albumet ble nummer én på EBUs world-music-liste for 2006.

Ali Farka Touré døde av skjelettkreft i en alder av 66 år. Kraftig redusert og kort tid før han døde, deltok han på flere spor av sønnen Vieux Farka Tourés debutalbum, Vieux Farka Touré (2006).

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • 1995: Grammy for «Best World Music Album» (Talking Timbuktu)
  • 2006: Grammy for «Best World Music Album (Best Traditional World Music Album)» (In the Heart of the Moon sammen med Toumani Diabaté)
  • 2006: Tamani d’hommage

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1987: Ali Farka Touré
  • 1989: The River
  • 1992: The Source
  • 1994: Talking Timbuktu (med Ry Cooder)
  • 1996: Radio Mali (spilt inn 1970–1978)
  • 1999: Niafunké
  • 1999: Afel Bocoum: Alkibar (lead gitar på to spor)
  • 2002: Boubacar Traoré: Je chanterai pour toi (3 spor med Ali Farka Touré)
  • 2004: Red & Green (Red (1984)/Green (1988))
  • 2005: In the Heart of the Moon (med Toumani Diabaté)
  • 2006: Savane (publisert posthumt)
  • 2010: Ali and Toumani (publisert posthumt, opptak fra 2005/06 med Toumani Diabaté)
Som produsent

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 131718339, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 60d8f6c5590a45a99b80879c3df2d051, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, oppført som Ali Farka Toure, Find a Grave-ID 13562062, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13963347k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ 100 Greatest Guitarists: David Fricke's Picks, rollingstone.com
  8. ^ «SPIN's 100 Greatest Guitarists of All Time». SPIN. Besøkt 16. desember 2014. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ali_Farka_Touré&oldid=24505077»